DebattArbeiderpartiet

Sei kva du vil – men skriv «eg»

Erlend Bakke (medlem i Askøy Arbeidarparti)

Sigmund Haug i Bergen meiner i Klassekampen for 20. mars at «no må me her vest få ein person som seier eg .» Difor vil Haug ha den eg -seiande nestleiarkandidaten Hadia Tajik som ny nestleiar i Arbeidarpartiet, i staden for nestleiarkandidaten Tonje Brenna, som jo er jei -seiande. Eg er usamd i argumentasjonen. Det viktige er at Tajik og Brenna syter for å vera folkevalde og tillitsvalde som offentleg og i partiforum skriv eg, at dei så mykje som mogeleg skriv nynorsk, og at dei høgt og tydeleg bed Arbeidarpartiet og Kunnskapsdeparte­mentet om å skriva mykje meir på nynorsk. Tajik og Brenna trengst jo som gode føredøme. For nynorsk er det for lite av, endå det er til for alle, ja anten ein seier noko slikt som æ , je , i , e , jei eller æg om seg sjølv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Pål Aarsæther
Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Eileen Fugelsnes
Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.

Knut-Jørgen Plesner