Leder

Hand i hand

Lars Vegstein

Kathrine Fjelleng Mikalsen heter en tannpleier i Kjøllefjord i Finnmark. I vinter skulle hun ta med seg ektemannen og de to ungene på vinterferie til foreldrene utenfor Sandnessjøen i Nordland. Selv om de bor langt unna, vil Mikalsen at barna får et nært forhold til besteforeldrene. Det ble med tanken. For da Mikalsen tastet inn datoene for den lille familiens flyreise fra Mehamn til Mosjøen, kom prisen på 50.000 kroner. «Det blir jo til at man ikke reiser», sa hun til NRK. Historier som disse har gjort at det har det bygget seg opp et folkeopprør mot billettprisene på det norske kortbanenettet. Én ting er at prisene begrenser folks muligheter til å pendle, dra på ferie og besøke slektninger. En annet problem er at bedrifter ikke har råd til å sende ansatte på forretningsreiser. Deler av Norge, spesielt Nord-Norge, blir mer og mer isolert fra resten av landet. Det er oppskriften på nedbygging og fraflytting.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes