Jeg har blødd så mye som kvinne. Jeg har følt så mye, grått så mye, blitt mye såra. Jeg har følt at folk ikke har forstått meg, at de har misforstått meg og at andre kvinner har baksnakket meg. Jeg har blødd fra de mentale sårene mine, masse (så klart) fra livmoren min – og litt historisk, gjennom mamma sine blodige sår fra eksmannen. Globalt har jeg følt på så mye smerte når jeg tenker på alle de kvinnene som fortsatt ikke er fri, og på all dritt som kvinner må finne seg i.
