Debatten om Fosen-saken er sterkt preget av anklager om brudd på menneske­rettighetene. Men så svart-hvitt er det ikke.

Hvorfor så betent?

KronikkEivind Smith (Professor i rettsvitenskap, UiO)
ORDET FANGER: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) besøkte tirsdag demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet i Oslo. Den stadig gjentatte påstanden om at Fosen-saken etter dommen representerer «et pågående menneskerettighetsbrudd» har bidratt til dagens ulykkelige konfliktnivå, skriver Eivind Smith. Foto: Tom Henning Bratlie

Utviklingen i Fosen-saken er ulykkelig. Dette skyldes særlig at den slags arealkonflikter som den gir et eksempel på, etter alt å dømme vil bli flere i årene som kommer. Men det skyldes også trekk ved konstruksjonen av den aktuelle saken. Aksjonistene krever kort og godt fjerning av vindmølleparkene, staten viser til behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å bestemme veien videre. Selv om begge viser til den dommen som Høyesterett avsa høsten 2021, er standpunktene uforenlige.

Kronikk