Kronikk

Hvorfor så betent?

Debatten om Fosen-saken er sterkt preget av anklager om brudd på menneske­rettighetene. Men så svart-hvitt er det ikke.

ORDET FANGER: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) besøkte tirsdag demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet i Oslo. Den stadig gjentatte påstanden om at Fosen-saken etter dommen representerer «et pågående menneskerettighetsbrudd» har bidratt til dagens ulykkelige konfliktnivå, skriver Eivind Smith. Foto: Tom Henning BratlieORDET FANGER: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) besøkte tirsdag demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet i Oslo. Den stadig gjentatte påstanden om at Fosen-saken etter dommen representerer «et pågående menneskerettighetsbrudd» har bidratt til dagens ulykkelige konfliktnivå, skriver Eivind Smith. Foto: Tom Henning Bratlie

Utviklingen i Fosen-saken er ulykkelig. Dette skyldes særlig at den slags arealkonflikter som den gir et eksempel på, etter alt å dømme vil bli flere i årene som kommer. Men det skyldes også trekk ved konstruksjonen av den aktuelle saken. Aksjonistene krever kort og godt fjerning av vindmølleparkene, staten viser til behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å bestemme veien videre. Selv om begge viser til den dommen som Høyesterett avsa høsten 2021, er standpunktene uforenlige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.