Essay

Full av fanskap

Boka «Everything I Need I Get from You» løftar dei utskjelte fangirlsa opp og fram i eit heilt anna lys.

FANGIRLS: Ein ukritisk del av popkulturen, eller sin eigen motkultur? Her representert av to Beatles-fans i New York, ­februar 1964. Foto: Keystone/­Getty Images/Hulton ­ArchiveFANGIRLS: Ein ukritisk del av popkulturen, eller sin eigen motkultur? Her representert av to Beatles-fans i New York, ­februar 1964. Foto: Keystone/­Getty Images/Hulton ­Archive

Sommaren 2006 klikka det for meg. Eg hadde oppdaga fire dresskledde typar – vel, no var dei alle gamle eller døde, men i musikken, og på bilda, var dei unge – The Beatles. Nøyaktig korleis eg fann låten «Please Mr. Postman» er noko uklart, men han trefte ei nerve i tolv år gamle meg. Hardt. Eg spelte songen i eitt køyr på datahøgtalarane til faren min (sorry, pappa), for deretter å tråla Limewire etter meir, til eg fann samleplata «1» i stova. Den spelte eg utan stopp, heile sommaren. Eg fann bøker, eg fann videoklipp, eg fann nettsider. Eg laga nettsider. Eg var heilt fjetra. Eg var flau, men hadde òg eit djupt behov for å annonsera denne spinnville bakover-i-tid-forelskinga til omverda. Samtidig prøvde eg å ikkje begå sosialt sjølvmord på barneskulen (ein tricky balansegang). Ja, kva skjedde her? Eg var blitt ei fangirl .

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.