DebattKronikk

Et løsnings­forslag

Hvordan kunne en fredsavtale mellom Russland og Ukraina ha sett ut?

Tapio Kanninen (Direktør for Global Crisis Information Network i New York) og Heikki Patomäki (professor ved Universitetet i Helsinki)
NÅR STØVET HAR LAGT SEG: Diplomatiske forsøk på å framforhandle fred i Ukraina blir frarådet. Det er en farlig trend, skriver forfatterne. Her et bombet kloster i Dolyna øst i Ukraina i desember i fjor. FOTO: DIMITAR DILKOFF/AFP/NTBNÅR STØVET HAR LAGT SEG: Diplomatiske forsøk på å framforhandle fred i Ukraina blir frarådet. Det er en farlig trend, skriver forfatterne. Her et bombet kloster i Dolyna øst i Ukraina i desember i fjor. FOTO: DIMITAR DILKOFF/AFP/NTB

I det siste har stadig flere, også i USA, oppfordret til fredsforhandlinger i Ukraina. I november oppfordret USAs tidligere forsvarssjef Mark A. Milley til slike forhandlinger, mens professor Charles A. Kupchan i den innflytelsesrike tenketanken Council on Foreign Relations uttalte at «det er på tide å få Russland og Ukraina til forhandlingsbordet». Men det gjenstår å se nærmere på hva som er de mulige og realistiske vilkårene for en slik avtale.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Atomvåpen

Det vakre og gode

Jeg ser på et feriebilde fra Taormina på Sicilia, der grekerne bygget et perfekt amfiteater. 300 år fvt. Et usigelig vakkert tempel for fellesskap rund Ordet. Det kan romme opp til 10.000 tilskuere og er fortsatt i bruk. Det ypperste vår sivilisasjon presterer, 2300 år senere, er KI-styrte atomvåpen. I løpet av knappe to år har Norge inngått 56 internasjonale ‘forsvarsstrategiske våpenavtaler’, løsrevet fra all demokratisk behandling. Gutter på speed prøver å innbille oss at fred og frihet forutsetter franske atomvåpen, laget for å utrydde så mye og så vilkårlig som mulig. Hallo, våre folkevalgte! Det store flertallet av befolkningen er mot atomvåpen og ønsker at Norge skal signere FNs atomvåpenforbud! Er dere helt frakoblet alt som er vakkert og godt?.

Susanne Urban
Frankrike

Gene­ra­sjons­kon­flikt

248 skoleelever er skadet, noen av dem alvorlig, det samme er 149 lærere og skoleansatte, og 930 politimenn. Ifølge det franske undervisningsdepartementet er det materielle skader for minst 30 millioner euro. I morgen er det bebudet en ny demonstrasjon og det ventes hundretusener i gatene. Kort sagt står Frankrike igjen på hodet, og det ser ikke ut som regjeringen har noen gode løsninger i sikte. Elevkrisen kom brått på, akkurat som studentopprøret i mai ‘68. 15. mars 1968 skrev Pierre Viansson-Ponté i Le Monde at «Frankrike kjedet seg». Noen uker senere førte studentprotestene, med støtte fra arbeiderbevegelsen, landet til randen av en samfunnsomveltning som fikk general de Gaulles maktstilling til å vakle. Årets elevkrise kom på et uvanlig tidspunkt. Selv om franskmennene til enhver tid tar til gatene mer enn andre europeere, skjer det sjelden like før et presidentvalg.

Franck Orban og Vibeke Knoop Rachline
Gruvedrift

Aasland, Høy­esterett og Førde­fjor­den

Som kjent har Miljødepartementet, med Sigrun Aasland som statsråd, gitt tillatelse til fortsatt dumping av gruveavfall i Førdefjorden, til tross for Høyesteretts dom om at dumpingen er i strid med EUs vanndirektiv. Likevel har regjeringen valgt å opprettholde tillatelsen. Miljøorganisasjonene reagerer, naturlig nok. Det mest alvorlige er imidlertid måten Høyesteretts avgjørelse blir møtt på. Når en regjering forsøker å forklare hvorfor en høyesterettsdom likevel ikke skal få de konsekvensene dommen synes å innebære, reiser det prinsipielle spørsmål. Høyesterett er ikke et rådgivende organ som regjeringen kan velge å følge når det passer. Domstolens oppgave er å sette grenser for myndighetenes makt.

Anders F. Breidlid