Intervju

Tidens elv

Filmen «Ellos eatnu» har brakt Alta-aksjonene frem i offentlig bevissthet. Iŋgor Ántte Áilu Gaup var der da det skjedde, i en brytningstid for samisk kultur – og musikk.

SAMISK MUSIKK UT I VERDEN: Iŋgor Ántte Áilu Gaup (i midten) i New York tidlig åttitall, sammen med «navnebror» Áillohaš og (den skoltesamiske) gitaristen Leo Gauriloff. Foto: Seppo PaakkunainenSAMISK MUSIKK UT I VERDEN: Iŋgor Ántte Áilu Gaup (i midten) i New York tidlig åttitall, sammen med «navnebror» Áillohaš og (den skoltesamiske) gitaristen Leo Gauriloff. Foto: Seppo Paakkunainen

Nå har jo ikke jeg sett filmen ennå, men det skal bli spennende. Jeg tror det blir veldig viktig å komme ut med det, så folk får reflektert over at det skjedde og hvorfor det skjedde – og hvor vi er nå, sier Iŋgor Ántte Áilu Gaup på Zoom-linje fra Guovdageaidnu/Kautokeino.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.