Leder

Lihkku beivviin!

I dag feirer vi samenes nasjonaldag i Finland, Russland, Sverige og Norge. 6. februar har vært offisiell flaggdag bare siden 2003, men 20-årsjubileet er ikke grunnen til at dette blir et spesielt år for det samiske folk. Innen juni skal Sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport. I fem år har de gransket urett mot samer, kvener og skogfinner. I et intervju i VG fredag varslet kommisjonens leder Dagfinn Høybråten at rapporten blir en bombe. Gjennom arkivsøk, folkemøter og møter med enkeltmennesker, har kommisjonen samlet historier om diskriminering og hets. Til sammen har de mottatt over 750 fortellinger. Både de som har fortalt, og kommisjonens medlemmer har hatt støtte fra et psykisk helseteam fordi, som Høybråten sier, «å ta imot så mye smerte kan også være krevende». Det står som et forvarsel om hva som kommer. Ifølge Høybråten avdekker de deler av norgeshistorien som ikke har vært kjent. Vi håper rapporten blir grunnlag for et etterlengtet oppgjør med fortida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.