Leder

Lihkku beivviin!

I dag feirer vi samenes nasjonaldag i Finland, Russland, Sverige og Norge. 6. februar har vært offisiell flaggdag bare siden 2003, men 20-årsjubileet er ikke grunnen til at dette blir et spesielt år for det samiske folk. Innen juni skal Sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport. I fem år har de gransket urett mot samer, kvener og skogfinner. I et intervju i VG fredag varslet kommisjonens leder Dagfinn Høybråten at rapporten blir en bombe. Gjennom arkivsøk, folkemøter og møter med enkeltmennesker, har kommisjonen samlet historier om diskriminering og hets. Til sammen har de mottatt over 750 fortellinger. Både de som har fortalt, og kommisjonens medlemmer har hatt støtte fra et psykisk helseteam fordi, som Høybråten sier, «å ta imot så mye smerte kan også være krevende». Det står som et forvarsel om hva som kommer. Ifølge Høybråten avdekker de deler av norgeshistorien som ikke har vært kjent. Vi håper rapporten blir grunnlag for et etterlengtet oppgjør med fortida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.