Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng. Med det stanset han ytre høyres frammarsj i Sør-Amerika, som mange inntil nylig så som uunngåelig.

«Å ha Trump i ryggen er ikke nødvendigvis en fordel lenger.»

Presset fra ytre høyre har vært formidabelt, og Donald Trump og hans Maga-bevegelse har blandet seg ganske direkte inn i brasiliansk politikk, blant annet ved å skru opp tollsatsene. Også tek-eierne valgte side med Bolsonaro. Metas plattformer skal lenge ha prioritert hans valgkampmateriell. Da favoriseringen ble kjent, hevdet selskapet det var en teknisk glipp. Den var uansett upopulær, og Brasils uavhengighet og bevaring av demokratiet ble store temaer i valgkampinnspurten. Selv massiv valgmanipulasjon fra tek-selskapene kan tape i møte med sterk folkelig mobilisering. Seieren viser at det fortsatt er mulig å slå en kandidat som har støtte fra verdens mektigste og rikeste. Den ytterliggående høyresidas triumf­ferd gjennom kontinentet endte i full stans i Brasil.

Seieren viser at den internasjonale trumpismen er i ferd med å miste noe av sin appellerende kraft. Samme dag som Bolsonaro tapte i Brasil, mistet også Serbias sterke mann gjennom mange år, Aleksandar Vucic, makta. Også han er en sterk støttespiller av Donald Trump, men ble kastet etter massiv mobilisering fra en ung studentbevegelse. Å ha Trump i ryggen er ikke nødvendigvis en politisk fordel lenger. Vinden har vendt. En annen verden enn den trumpistene og tek-oligarkene ser for seg, er mulig!

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.