London, 1943: Mens verdenskrigen raser, planlegger den norske eksilregjeringen oppbyggingen av landet. Vannkrafta står sentralt: Den skal sørge for strøm i hjemmene og konkurransedyktige kår for ny industri i et kaldt land i utkanten av Europa, et land som helt fra starten har vært et elektrisitetsland. Allerede i 1920 hadde 64 prosent av vår befolkning innlagt strøm, på det tidspunktet høyest i verden – i Canada, nummer to på lista, var tallet bare 38 prosent.
Strømpriskrisa viser hvordan økonomi og juss har fortrengt politikk og ingeniørkunst. Går det mot et paradigmeskifte?