Ep

Ikke helt vanilje

Mye å like på konsis, stilsikker og selvsikker ep-debut.

Martin Bjørnersen

Ice Spice

Like..?

Album

DOLO/Universal

Når rapmusikkens fødeby New York en sjelden gang i nyere tid produserer en artist som karrer seg frem på hit- og strømmelister, blir det sjeldent mottatt som gode nyheter blant museumsvoktende raptradisjonalister. Og som med tilfellet Cardi B før henne, kan mottakelsen av den Bronx-fødte 23-åringen Ice Spice og gjennombruddslåta «Munch», definitivt leses dit hen at inngrodd raptradisjonalisme ofte følges av tilsvarende konservative syn på kvinneroller.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.