Leder

Nye kamper

Mari Skurdal

Etter at fødselsomsorgen ble institusjonalisert på 1950-tallet, fantes det på det meste 180 institusjoner hvor kvinner kunne føde. I dag er det knapt 45 igjen, ifølge jordmor Berit Mortensen. I boka «Barselbrølet. Hvordan skape verdens beste fødselsomsorg» skriver hun om hvordan fødselsomsorgen utviklet seg i takt med medisinsk utvikling, politiske prioriteringer, som at kvinner skal få føde nærme hjemmet, og erfaringer av hva som er en god fødsel og barseltid. Til fortellingen hører arbeidet for amming, nærmest personifisert ved lege Gro Nylander, den første lederen for Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Kampene har også stått for jordmorstyrte fødestuer, for at partner skal få være med på fødselen og for forberedende kurs og god oppfølging i barseltida. Historien om norsk fødselsomsorg er spekket med kamper, og de fleste av dem handler om kvalitet, trygghet og omsorg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen