Når man liker en roman så godt at man i januar vil utrope den til årets beste, er det bare to ting å gjøre: Undersøke teksten – og ens egne beveggrunner. Kan det være at «Nattsang» inneholder passasjer så gode at de hever seg høyt over gjengs litterær prosa? Eller lar jeg meg lure av at boka beskriver erfaringer – og indirekte holdninger – som ligger nær mine egne?
Vidar Sundstøl kan med «Nattsang» ha skrevet årets beste norske roman.
En tilflukt
