DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

Robert Mood (Seniorrådgiver i Orator og generalløytnant (pensjonert))
DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kritikk

Det handler ikke om defi­ni­sjonsmakt

I Klassekampen 27. februar kritiserte Kritikerlaget, sammen med Forfatterforeningen, bokhandlerkjedene Ark og Norli for å blande litteraturkritikk fra redaktørstyrte medier med omtaler fra bloggere og bokinfluensere i sin markedsføring. Hos Ark var bøker som har fått høye terningkast fra begge disse gruppene, samlet i kategorien «Kritikerfavoritter». Kritikerlaget mente dette ga et feilaktig inntrykk av at alle de rosende omtalene kom fra profesjonelle kritikere i redaktørstyrte medier. Ifølge Klassekampen 2. mars har Ark endret denne overskriften til «Anbefalte bøker».

Hilde Halvorsrød
Ideologi

Minervas opple­velser, følelser og snarveier

De siste ukenes debatt, blant annet her i Klassekampen, har gjort det stadig mer åpenbart at Minervas redaktør Nils August Andresen er villig til å sette både sin egen og Minervas troverdighet på spill i forsøket på å gi Asle Toje ryggdekning i det som nå er blitt hetende Toje-Irving­debatten, om Tojes kontakt med holocaustbenekteren David Irving og om hans påstand om at professor Richard J. Evans var hans lærer ved Cambridge, og at Evans ga Toje som studentoppgave å skrive om Irving. Til Klassekampen har Andresen sagt at Toje har vært «upresis» og kanskje har «tatt noen snarveier», og pekt på en «motvilje» grunnet i «politiske forskjeller» og en «opplevelse» av uetterrettelighet. Andresens siste svar (4. mars) krever en presisering. Vi har ikke kritisert ham for ikke å ha vært «kritisk nok»; vi har kritisert ham fordi han ikke synes å forstå forskjellen mellom løgn og sannhet, og mellom redelig og uredelig omgang med kilder. Å ta «snarveier», betød i denne sammenhengen å ikke være sannferdig.

Sven G. Holtsmark og Jonas Bals
Iran

Urokråke eller kanarifugl?

Spania nekter USA og Israel å bruke baser i Sør-Spania. Etter statsminister Pedro Sánchez’ tale 4. mars omtalte NRKs korrespondent Spania som «internasjonal urokråke» i Dagsrevyen. Ser ikke Norges offisielle nyhetskanal forskjell på en urokråke og en kanarifugl som varsler fare i kullgruven? USA/Israel begynte å bombe mens forhandlingene om Irans atomvåpenprogram var kommet lenger enn noen gang før, ifølge sjefforhandleren fra Oman – med utsikter til at også amerikanske inspektører kunne slippe til. Kjenner vi igjen et mønster – fra Libya, der meglerne fra Den afrikanske union alt satt på flyet til Tripoli for å sluttføre en avtale med statssjef Gaddafi? Det var da en Nato-ledet koalisjon begynte å bombe landet. «Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon», skriver Klassekampen på lederplass. Sanchez nekter å være «medskyldig i noe som skader verden», og stiller seg bak folkerettens prinsipper.

Susanne Urban