DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

Robert Mood (Seniorrådgiver i Orator og generalløytnant (pensjonert))
DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skolepolitikk

Hvor er de voksne?

Sitter her i feriebyen min Sandefjord og leser om skoler. Jeg lurer på hva som skjer? Verden er jo i ferd med å gå av ­hengslene, men er det ingen som sitter med makta som skjønner hvor viktige skolene er for barns utvikling og læring? Og barns ­oppvekstmiljø og nærmiljø? Oslo skal bygge ny skole i Bjørvika til tre ­milliarder kroner! Det bor noen titalls ­ungdommer der. Ved Abildsø skole, Oslos eldste skole fra 1859 – noe av skolen står fremdeles på de gamle gråsteinsmurene – ønskes ungdomstrinnet å legges ned. Det rammer et helt nærmiljø som fungerer usedvanlig godt! Som Abildsø-beboer i over 50 år (og også fagperson) er dette uakseptabelt! I Sandefjord, min ferieby, hvor jeg er vokst opp, er tre nærskoler på Vesterøya besluttet nedlagt – skal det bygges én gigantskole som skal erstatte de tre nærskolene, hvor alle tre har veldig bra nærmiljøer. TENK STORT, sier de i Sandefjord, hvor de også har Norges største VGS, med kokain, daglige politibesøk og nylig avskaffet stillingene miljøterapeuter og miljøarbeidere da de ikke er lovpålagt! Kan noen som kan noe skole og barn og unge snart komme til makta?.

Tone Strømøy
Nato

Under­legent Russland?

Basert på tall fra SIPRI vet vi at Natos samlede forsvarsutgifter i 2024 var 1500 milliarder USD, hvorav USA sto for 1000 milliarder og Europa (inkludert Canada) sto for 500 milliarder. Europas utgifter utgjorde i 2024 i gjennomsnitt 2 prosent av landenes BNP. Russlands samlede forsvarsutgifter var på den andre siden i samme år 150 milliarder USD, altså en tiendedel av Natos samlede forsvarsutgifter og mindre enn en tredjedel av Europas. Spørsmålet er etter en slik enkel oppstilling: Hvordan kan det ha seg at Europa etter sigende er så håpløst underlegen Russland i sin forsvarsevne når deres samlede utgifter til forsvaret er mer enn tre ganger så stort som det Russland har? Hvordan er det mulig at det å bruke 500 milliarder dollar til forsvaret er så dårlig og ineffektivt at det ikke klarer å matche Russlands 150 milliarder? Og ikke nok med det: Europa er så skremt av den elendige tilstanden til sin forsvarsevne at de har vedtatt å øke utgiftene fra 2 til 5 prosent av BNP, det vil si at Europas samlede forsvarsutgifter om noen år vil være minst syv ganger så store som Russlands. Istedenfor å demonstrere sin avmakt overfor Russland på denne måten, ville det vært mye bedre om de europeiske lederne hadde tatt mot til seg og ringt Putin for å diskutere mulighetene for fred i Ukraina og en felles europeisk sikkerhetsavtale.

Anton Hellesøy
Naturtap

Natur­krisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur. For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene. Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett. Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene.

Vigdis Vandvik, Anne Sverdrup-Thygeson og 1 andre