DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Medisin

Et løft for de sjeldne

Foreldre som får vite at barna deres har en sjelden, alvorlig diagnose, får ofte også den brutale beskjeden om at det ikke finnes noen behandling. Slik trenger det ikke fortsette. Denne helga markeres Den internasjonale sjeldendagen, for å rette søkelyset mot sjeldne diagnoser. Det er viktig for de få, men også for de mange. En sjelden diagnose kan ha enorme konsekvenser – for pasient og pårørende, men også for helsevesenet og kommuner som får en innbygger med store pleiebehov. Det finnes om lag 7000 sjeldne diagnoser, som samlet sett rammer mellom 200.000 og 300.000 her til lands. Likevel har det som med en fellesbetegnelse kalles sjeldenfeltet, tradisjonelt sett vært nærmest usynlig. I 2025 fant begrepene sjeldne og ultrasjeldne diagnoser veien inn i de tusen hjem gjennom TV-serien Team Pølsa.

Repparfjorden

Vi har ikke tid

I Finnmark, like ved Hammerfest, ligger Repparfjorden, et samisk område, en laksefjord omringet av reinbeite. Nylig investerte Hartree Partners, et amerikansk investeringsselskap, i utbyggingen av en kobbergruve i fjorden, Nussirgruva. Det estimeres at 30 millioner tonn gruveavfall skal dumpes i Repparjorden. Utbyggingen av gruva truer samiske rettigheter og fjordens liv direkte; samiske myndigheter og reingjeterne har ikke gitt samtykke til utbyggingen. Akkurat nå sitter samer og ungdom som bryr seg om bevaring av dette unike området, utenfor Hartree Partners hovedkontor i Fjordalléen 16 og krever et møte og en dialog med investorene. De har i månedsvis forsøkt å få kontakt med investorene, uten hell; de krever at investorene trekker seg. Torsdag og fredag var det festival for Repparfjorden på Brynjulf Bulls plass, med opptredener fra blant annet Moddi og Kajsa Balto.

Politisk hukommelse

Børge Brende (1965 –)

Børge Brende går av som leder av World Economic Forum og kommer ikke tilbake til norsk politikk etter et slikt dypt fall, meldes det fra NRK, torsdag 26. februar 2026: «Hvordan kan man reise seg etter dette?» spør Sidsel Wold der hun sitter i statskanalens kommentariat på TV-skjermen i går formiddag. Vel, Børge Brende kan jo ta en prat med Bård Hoksrud (Frp) som etter først å ha «fratrådt alle verv» på grunn av sexkjøp i Riga plutselig satt der som landbruksminister i Erna Solbergs regjering, og det uten å vite hvor mange spener ei ku har. Uansett, folk i Norge er så sløve at til neste valg har vi glemt alt, vi kommer til å stemme på Frp, Høyre, Venstre og KrF, og Sylvi Listhaug blir statsminister.