DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Atomvåpen

Atomav­skrekking

Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De av­viklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022. Ville det skjedd hvis Ukraina fortsatt hadde atomvåpen? Jeg sterk motstander av atomvåpen, men dagens situasjon viser at ensidig nedrustning ikke gjør verden tryggere.

Sivilsamfunn

Støre må lese Gramsci!

Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».

Fotball-vm

Bom, Døving

I et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.