DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

Robert Mood (Seniorrådgiver i Orator og generalløytnant (pensjonert))
DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunst

Gaza-biennale på Nasjo­nal­mu­seet?

I debatten tilknyttet Nasjonalmuseets visning av Noa Eshkols teppe «Mourning Carpet» har det vært lite oppmerksomhet om arbeids- og visningsmulighetene for dagens palestinske kunstnere. Mange kunstnere i Gaza har jobbet gjennom hele den pågående krigen og skapt verk som minner oss om at kunst er essensielt for livet og vår overlevelse som art. Siden april 2024 har mer enn 50 kunstnere fra Gaza samlet seg under et enkelt prosjekt, som har utviklet seg til en global kunstbegivenhet, Gaza-biennalen. Biennalen er en oppfordring til verden, til kunstnere og kulturinstitusjoner, om å stå i solidaritet med palestinske kunstnere, støtte dem og arbeide sammen for å sikre at deres stemmer og historier blir hørt, og at deres verk blir et vitnesbyrd om kamp og motstandskraft, og lyser opp en vei for menneskeheten i de vanskeligste tider. Med Gaza-biennalen gis kunstnere som ikke har ytringsrom i det hele tatt i sitt hjemland en mulighet for å vise sin kunst i paviljonger satt opp i Istanbul, New York, Valencia, Edinburgh, Sarajevo, Nasaret, Hellas, Frankrike, Danmark og Irland mfl. Når dette er mulig her, må det vel også være mulig å få dette til i Norge? I Oslo? Hva med en norsk Gaza-biennale-paviljong på Nasjonalmuseet?.

Jan Lothe Eriksen
Kraftbransjen

New Public Management går på bered­skapen løs

Det advares fra flere faglige hold i kraftbransjen om at beredskapen for strømsystemet i Norge ikke blir skikkelig ivaretatt. Hva betyr det at kommunikasjonsrådgivere, finansfolk, advokater og økonomer får styre mer og mer av kritisk infrastruktur? New Public Management (NPM) forbindes med nyliberalisme på 1980-tallet, ikke minst med Ronald Reagan og Margaret Thatcher. I Norge er reformen i strømmarkedet på 1990-tallet utformet av Eivind Reiten og helseforetaksmodellen som ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2001, to eksempler på NPM. En konsekvens av NPM er at offentlige funksjoner blir drevet som private bedrifter og/eller eid av private bedrifter, banker eller fond. En slik bedrift er Macquarie Group fra Australia. Selskapet er beryktet for sitt eierskap i Thames Water i London, som er vann- og avløpsleverandør for 16 millioner kunder i London og omegn. Macquarie Group er beskyldt for for å ha påført Thames Water massiv gjeld og for underinvestering i vedlikehold og tekniske oppgraderinger, som har gitt store problemer med kloakk- og vannlekkasjer. Macquarie Group solgte Thames Water i 2017 etter 11 års eierskap.

Kjell Magne Opheim
Rusomsorg

Markeds­sty­ringas sløsing i offentlig sektor

Offentlig sløsing er på alles lepper denne budsjetthøsten, og de skyhøye lederlønningene i helseforetakene har fått stor oppmerksomhet. Debatten er viktig, men skal vi sløsinga til livs trengs en tydeligere systemkritikk. Å drive velferdstjenester etter markedsprinsipper koster oss dyrt, og helseforetakene står her i front. Det er millionutgiftene til anbudsprosessen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) et begredelig eksempel på. Da det opprinnelige anbudsresultatet ble presenter i oktober 2024, ble det møtt med protester og fakkeltog fra et rusfelt som ropte varsko om nedbygging. Derfra har det bare gått nedover. Etter klager om brudd på anskaffelsesregelverket kunngjorde Helse Sør-Øst at tildelingen måtte omgjøres og konkurransen gjenåpnes. Det ble startskuddet for en omfattende prosess med søksmål, tre rettssaker og store ekstrautgifter.

Magnus Westbye