DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.