DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

Robert Mood (Seniorrådgiver i Orator og generalløytnant (pensjonert))
DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Språk

Hvem er «Valen­tine»?

Nok en gang skal vi feire «Valentine». Valentine er et fransk jentenavn, nært beslektet med «Valentina», som kanskje er litt bedre kjent her i Norge. Navnet betyr «sunn, frisk, sterk» og har latinske røtter. 14. februar feirer vi valentinsdagen. Ifølge Store norske leksikon var datoen opprinnelig en katolsk minnedag for helgener med navnet Valentinus. Dagen kalles også «kjærlighetens dag» og Valentine’s Day på engelsk. Likevel dukker det hvert år opp butikkaviser som reklamerer for «Valentine».

Sanja Stankovic
Samisk

«Reise derifra»!?

I Klassekampen 6. februar skriver Runar Døving: «Vi kan reversere fornorskingen ved å spre det samiske språket. Samisk bør være obligatorisk i hele landet, og førstespråk i Finnmark og Nord-Troms. Hvis man ikke vil lære språket, kan man bare reise derifra». Smak litt på den, du! Raus, hæ? Døving bor i Oslo. Sjøl bor jeg i Tromsø.

Trond H. Karlsen
Midtøsten

Rød-Larsens Blue Line

Da FN i 2000 bekreftet Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon, var det ment å stadfeste at en langvarig okkupasjon var brakt til opphør. Oppgaven FN sto overfor var i utgangspunktet teknisk: å verifisere om Israel hadde trukket seg helt ut av libanesisk territorium i tråd med Sikkerhetsrådsresolusjon 425. Løsningen ble den såkalte Blue Line – en demarkasjonslinje ment for å verifisere tilbaketrekningen, men som ikke skulle fastsette endelige grenser. Selv har jeg bakgrunn fra FN-tjenesten i Sør-Libanon, og har i mange år fulgt konflikten mellom Israel og Hizbollah. Jeg har hatt vanskelig for å forstå hvordan området kjent som Shebaa Farms kunne bli holdt utenfor Libanon da Blue Line ble godkjent i 2000, og i stedet ble regnet som del av de israelskokkuperte Golanhøydene. Samtidig understreket FN at dette ikke var en endelig grenseavgjørelse. Da arbeidet var fullført, konkluderte FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen, på vegne av generalsekretæren med at Israel hadde oppfylt kravene. Dermed ble Israel erklært ute av Libanon, mens Shebaa Farms-spørsmålet ble liggende åpent – uten tydelig prosess for videre avklaring. Sheeba Farms har tydelig militærstrategisk verdi, og ligger i et grenseområde som gir kontroll over deler av Sør-Libanon og tilstøtende grenseområder.

Gunnar Brandsdal