DebattKrigsfilosofi

Klokskap i krig

Robert Mood (Seniorrådgiver i Orator og generalløytnant (pensjonert))
DIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.noDIPLOMATI: Militærteoretikere fra Sun Tzu til Carl von Clausewitz har vektlagt klokskap og diplomati, ikke utelukkende militærmakt, i sin tenkning om krigføring. Illustrasjoner: SNL.no

Krig er en «fortsettelse av politikken med andre midler», skrev den prøyssiske general og militærteoretiker Carl von Clausewitz i verket «Vom Kriege». En annen militærteoretiker, den romerske keiseren Marcus Aurelius, var for nesten to tusen år siden mest opptatt av at vi mennesker har et valg. Vi kan velge hvorvidt vold og grusomheter skal passivisere og slå oss i bakken, eller inspirere til innsats. Fysiske ødeleggelser i seg selv er mindre viktig enn hvordan vi forholder oss til dem, hevdet han. «Kjenn din fiende som deg selv», er en enda eldre erkjennelse, som tillegges kineseren Sun Tzu. Felles for disse tre er at de var ledere som hadde erfart krigens grusomheter, samtidig som de var tenkere med forståelse for samfunn og politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Daniel Gudbrandsen Farsjø
Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Rudi Kessel
Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».

Sverre Jervell