Kommuner lar inflasjon og leieprisene i det private leiemarkedet bestemme leia i kommunale boliger. Folk i kommunal bolig må regne med store hopp i leia i 2023.
– Folk som ikke har annet valg enn å bo i kommunal bolig, får nå en veldig dramatisk husleieøkning. Dette er ikke riktig, sier Åse Kristina Heien, medlem av formannskapet i Indre Østfold kommune for SV.
Rammes av prishopp
Før helga kom nye tall fra Eiendom Norge som viste en historisk økning i prisene i det private leiemarkedet. I snitt økte leieprisene med 7,5 prosent i landets største kommuner. I Bergen og Trondheim økte prisene med over 13 prosent. Prisveksten smitter også leieboliger kommunal sektor. Før jul vedtok flertallet kommunestyret i Indre Østfold å jekke opp leieprisene for dem som bor i kommunens 675 kommunale boenheter, som økes med 7,5 prosent. Avhengig av husleie betyr det at leia for folk i kommunale boliger økes med mellom 600 og 1000 kroner i måneden. Liknende prishopp kommer i mange kommuner.
– I utleieboligene våre bor det personer med ulik betalingsevne, men alle får lik økning i husleie. Barnefamilier, flyktninger, bostedsløse, mennesker med rus og psykiatriproblemer, mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, eldre og folk som har dårligere økonomi. Jeg er redd vi dytter folk ut i fattigdom ved å øke prisene så voldsomt, sier Heien.
Innenfor loven
Den drastiske prisøkningen er lovlig. Kommuner har ifølge husleieloven rett til å justere prisene årlig i tråd med konsumprisindeksen (KPI). KPI viser utviklingen på prisnivået for nødvendige varer og tjenester, som mat, drivstoff og energi. Det siste året har den vært på 7,5 prosent. Økte priser på basisvarer bidrar dermed til å øke leieprisen for økonomisk sårbare grupper.
Heien mener kommunen burde avstått fra å sette opp leia i et år hvor dyrtida herjer med de som har minst. Hun viser til at prisøkningen i 2023 er flere ganger høyere enn det som har vært normen.
I 2021 økte kommunen leieprisen med 1,7 prosent og i 2022 med 2,7 prosent.
– Vi er ikke en privat utleier med mål om å tjene mest mulig. Vi skal være en ansvarlig utleier som tar vare på innbyggerne våre, sier Heien.
Statlig bostøtte er en ordning som skal sikre at folk med dårlig økonomi klarer leia, men den økte husleia vil for de fleste ikke medføre rett til økt bostøtte. Det blir derfor en reell ekstra kostnad for leietakerne.
«Gjengs leie»
– Veldig mange kommuner justerer prisene etter konsumprisindeksen, så dette blir ikke bare en utfordring i Indre Østfold, sier Jardar Søvoll, forsker i Bovel senter for bolig- og velferdsforskning.
Måten leiepriser settes, varierer fra kommune til kommune, og det finnes ingen systematisk oversikt over det. Søvoll er likevel klar på at det er vanlig praksis at kommunene skrur opp prisene i takt med KPI. Men økning i KPI ikke er det eneste som driver de kommunale prisene oppover.
En gjennomgang gjort av Bovel viser at 7 av de 10 største kommunene lar «gjengs leie» være førende for leieprisen.
Det betyr at markedsprisen i det private leiemarkedet nærområdet blir lagt til grunn når leieprisen for en kommunal bolig skal bestemmes.
Gitt den raske prisveksten i storbyene betyr det en stor prisøkning når nye kommunale leiekontrakter skal inngås, eller gamle kontrakter skal fornyes. Kommunale leiekontrakter fornyes som regel hvert tredje år.
Søvoll mener utviklingen tvinger fram en debatt om hvordan kommunal boligsektor fungerer.
– Jeg har ikke fasit, men det er et paradoks hvis de som har minst, skal betale nær like mye for å bo som oss andre. Særlig når nivået på ytelsene mange er avhengige av, ikke justeres opp i takt med leieprisene, sier han.
Blir sak for Stortinget
Den debatten er på full fart inn i Stortinget. Der skal man snart ta stilling til et forslag fra Rødt, som blant annet innebærer å sette begrensninger på leieprisene i kommunal og privat sektor.
– Vi mener det bør settes et tak på 4 prosent husleieprisvekst de neste to årene, slik man har gjort i Danmark. Det vil være en måte å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet på, sier Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt.
Partiet ber også Stortinget foreslå lovendringer som skal få slutt på at gjengs leie styrer prisen på kommunale boliger.
– I mange kommuner betaler man dyrt og bor ganske dårlig, også i kommunale boliger. Gjengs leie bør avvikles, og leietakernes mulighet til å betale bør legges til grunn når kommunen skal sette leieprisen, sier Lund.