Ved veis ende

Jeff Beck (1944-2023)

Da Jeff Beck gikk bort i forrige uke, kom det som et sjokk – han hadde jo nettopp vært i Norge med Johnny Depp. Supergitaristen holdt seg aktiv til det siste, og døde brått etter å ha pådratt seg hjernehinnebetennelse. Han ble 78, og vil huskes som en gitaristenes gitarist. For det er ikke sånn at Becks katalog er full av låter som alle kjenner – det er mer spillet hans som har satt spor, særlig med The Yardbirds på sekstitallet og i ulike versjoner av The Jeff Beck Group deretter, som en bluesrocker som gjenoppfant seg selv via instrumentalrock og fusion. Som Tom Petty-gitarist Mike Campbell i sin tid skrev om Beck i Rolling Stone: «He had a tone that was melodic but in-your-face – bright, urgent and edgy, but sweet at the same time.» EB

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Musikkmagasinet

Kommentar

Se til Sverige

I «Artistundersøkelsen 2024» uttrykte flere utøvere frustrasjon over at det i dag er vanskelig å leve av musikken – både fra «platesalg» og live. Den nye musikkøkonomien får sin del av skylda, men det er flere sider ved dette forholdet. Det finnes klart en hel del villfarelse der ute når det gjelder strømmeøkonomien og hvorfor utbetalingene for de fleste er så beskjedne - blant annet myten om at plateselskapene nå stikker av med en enda større «cut» av kaka. Forskjellen er at kaka til fordeling er blitt dramatisk mindre enn i cd-alderen. Lokalt kan avregningene kontrolleres. Imidlertid – hva som har skjedd i de tidligere leddene på plattformene frem til avregningen lander i Norge, er fortsatt et stort «sort hull» for de fleste. Også for selskapene.

Reportasje

Tutl og kjør

På Færøyene er det fellesskapet og egenarten som driver musikken videre og ut i verden.

Intervju

Sann tale

Snart tretti år etter duoen skylte inn med en av bergensbølgene, er Röyksopp fortsatt ikke helt kunstnere.