Ved veis ende

Jeff Beck (1944-2023)

Da Jeff Beck gikk bort i forrige uke, kom det som et sjokk – han hadde jo nettopp vært i Norge med Johnny Depp. Supergitaristen holdt seg aktiv til det siste, og døde brått etter å ha pådratt seg hjernehinnebetennelse. Han ble 78, og vil huskes som en gitaristenes gitarist. For det er ikke sånn at Becks katalog er full av låter som alle kjenner – det er mer spillet hans som har satt spor, særlig med The Yardbirds på sekstitallet og i ulike versjoner av The Jeff Beck Group deretter, som en bluesrocker som gjenoppfant seg selv via instrumentalrock og fusion. Som Tom Petty-gitarist Mike Campbell i sin tid skrev om Beck i Rolling Stone: «He had a tone that was melodic but in-your-face – bright, urgent and edgy, but sweet at the same time.» EB

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Ti år med Sjeiken

Den kulturelle relevansen til gutta-russemusikk er forbausende stabil.

Kommentar

Lyden av fellesskap

Jeg har alltid vært svak for korpsmusikk. Som en eks-trombonist, der 17. mai innebar å stå opp klokka fem for å spille morgenparade, blir jeg fortsatt rørt av korps. For det handler om mer enn flagg og faner, mer enn barnetog og bunader. For meg har det alltid vært lyden som har definert dagen. De litt skjeve, litt modige tonene fra et skolekorps som gjør så godt de kan, og som får oss til å stoppe opp og lytte. Det er i musikken 17.

Essay

Til Vasaland

Vasas flora och fauna liknar ikkje noko anna. Denne veka fyller debuten ti år.