– Det er jo overraskende. Jeg merker det når vi drar kortet, sier Tore Sørnes (36) om at matvareprisene har økt med 11,5 prosent det siste året.
Han er tobarnspappa og jobber som sykepleier ved St. Olavs hospital. Klassekampen treffer ham og kona blant handlende på Rema 1000 på Trondheim Torg. Mens Sørnes sjekker prisene i fruktdisken, stikker kona ut med parets barn.
Sørnes sier han er mer oppmerksom enn tidligere på hva som havner i handlevogna.
Varslet prisoppgang
I går møtte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sju aktører i bransjen for å få svar om de raskt økende matvareprisene. Klassekampen har tidligere omtalt at flere aktører har varslet et nytt hopp på 10 prosent ved neste prisøkning 1. februar.
For Sørnes og familien betyr det færre kjøttprodukter, å være årvåken for kilopriser og sjekke tilbudene.
– Jeg kjøper First Price og billigmerkene og handler på de utenlandske forretningene. Der har ikke prisoppgangen vært like stor, sier Sørnes.
Hans beste triks for å håndtere dyrere priser i butikkene er å lage mat fra bunnen av. For eksempel er det mye å spare på å bake brød. Sørnes krysser fingre for at prisen på frukt og grønt holder seg på dagens nivå, selv etter den varslede oppgangen i februar.
– Jeg håper myndighetene gjør det de kan for å holde prisen på basisvarer nede. Med oss går det bra, men hvis dette fortsetter, må vi begynne å bli enda mer selektive og nedprioritere ting vi kunne unne oss før, sier Sørnes.
Mer matnød
Andre vil imidlertid slite med de økende prisene i butikkene. En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) med tall fra august 2022 viser at én av tolv nordmenn opplever såkalt matfattigdom. Det vil si at de ser seg nødt til å stå over måltider, oppsøke matstasjoner eller Nav for å få økonomisk støtte til mat. Alexander Schjøll er forskningsleder ved Sifo ved Oslomet. Han forsker på mat og personlig økonomi og frykter nå at økte matvarepriser kan føre til at flere vil rammes av matfattigdom framover.
– Det rammer de som har minst. Det at de sparer på maten, betyr at de ikke har noen særlige marginer å gå på fra før av. For eksempel kan de ikke kutte i reiser, fordi de allerede ikke reiser på ferie, og de har ingen buffer.
Samtidig presiserer Schjøll at det kommer an på hva som skjer med det totale kostnadsnivået for den enkelte.
– Hvis strømmen blir litt billigere i løpet av vinteren vil det hjelpe på. Det er helheten som teller, og ikke nødvendigvis kategorien mat.
Kritisk til kritikken
I etterkant av gårsdagens møte med matgigantene holdt statsrådene en pressekonferanse. Der presenterte næringsministeren tre nye tiltak, som for det meste går ut på utredning og undersøkelser. (Se faktaboks.)
Vestre var kritisk til at dagligvarekjedene gjennom media signaliserer overfor hverandre hvor høy prisøkningen kan bli. Forbruksforsker Schjøll synes kritikken er overdrevet.
– I teorien kan dette stemme, men poenget er at dagligvarekjedene følger hverandre meget godt på prisene. De trenger ikke bruke mediene til å gjøre dette, de har egne kanaler for å følge med på prisene.
– Hvilke kanaler er dette? For eksempel å gå i andre butikker og deretter justere prisene?
– Absolutt, og det skjer øyeblikkelig. Det er ikke trykte prislapper, men elektronisk. Så det tar bare et tastetrykk å endre prisene.
Han er positiv til at regjeringen vil skaffe seg mer kunnskap om hvordan prisdannelsen i markedet faktisk skjer. Samtidig sier han at det vil ta tid, og han er skeptisk til om det vil bedre den konkrete situasjonen vi er i nå.
Schjøll sier at det er bra at regjeringen kommer tydeligere på banen med tiltak, og at næringsministeren maner bransjen til å holde prisene nede. Han understreker at det er bra at dette skjer i forkant av prisjusteringen i februar, og ikke etterpå.
– Dette kan påvirke hva kjedene velger å gjøre?
– Ja, men kanskje like så mye hva leverandørene gjør. Det er en økt kostnad her, men kanskje de klarer å fordele dette mer seg imellom, og mindre på forbrukersida.
– Er det rettferdig at forbrukerne skal betale prisen for økte leverandørkostnader?
– Når noe blir dyrere, så må alle betale for det. Spørsmålet er hvor stor andel som skal gå til hvert ledd, sier han og fortsetter:
– Hvis det er noe som er urettferdig her, så er det at kjedene veit veldig godt hvilke varer forbrukerne må ha. I de tilfellene er betalingsvilligheten veldig høy, fordi det er vanskelig å justere seg bort fra det.
Han viser til strømmarkedet, og at strømmen har blitt dyrere, uten at det har vært et tilsvarende fall i forbruket.
– Sånn er det med mat også til en viss grad. Melk og brød er stammen i norsk kosthold. Det er mye verre at de øker med en gitt prosentsats, enn for eksempel bananer.
Dagligvarekjedene bør i større grad skjerme slike basisvarer som det er vanskelig å unnvære, fra prisøkningen, mener han.
På studentbudsjett
Litt lenger inn i butikken i Trondheim møter vi barnevernsstudenten Idunn Eggen (21). Som student merker hun prisene godt. Også hun synes det blir knapt etter å ha dratt kortet. Hun handler færre ganger enn før, sjekker tilbudsdisken og kjøper større kvanta som kan fryses ned.
Ivar Holsen (70) henter biff fra kjøttdisken. Foreløpig lar han seg ikke påvirke for mye av prisene.
– Jeg er del av den store prosenten som kaster kassalappen uten å lese den, sier han.
Like fullt har han følgende kommentar til den varslede prisoppgangen, som kommer på toppen av allerede økte priser:
– Det er deprimerende. Lønningene stiger jo ikke tilsvarende. Det betyr at det blir mindre igjen til andre ting, sier Holsen.