Kronikk

Thunberg-effekten

Hva skjedde egentlig med ungdommens klimaengasjement etter de globale demonstrasjonene i 2019?

ET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTBET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTB

Greta Thunberg og bevegelsen «Fridays for future» representerte et vendepunkt for klimaengasjert ungdom. I 2019 deltok unge fra 185 land i klimademonstrasjoner, og unge over hele verden viste at de var villige til å protestere. Demonstrasjonene fikk stor oppmerksomhet fra mediene, og bidro til å sette klimaet på dagsordenen på en måte som ikke har vært sett tidligere. Så kom covid-19. Fritidsaktiviteter ble avlyst, og skoler stengte i stor grad ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.