Kronikk

Thunberg-effekten

Hva skjedde egentlig med ungdommens klimaengasjement etter de globale demonstrasjonene i 2019?

ET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTBET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTB

Greta Thunberg og bevegelsen «Fridays for future» representerte et vendepunkt for klimaengasjert ungdom. I 2019 deltok unge fra 185 land i klimademonstrasjoner, og unge over hele verden viste at de var villige til å protestere. Demonstrasjonene fikk stor oppmerksomhet fra mediene, og bidro til å sette klimaet på dagsordenen på en måte som ikke har vært sett tidligere. Så kom covid-19. Fritidsaktiviteter ble avlyst, og skoler stengte i stor grad ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv bruk av KI til enkel språkvask kan endre både form og innhold i en tekst.

AfDs brakvalg er også et spark til EU. Det kan få store følger.

Kan man utvikle leseglede når lesingen først og fremst er en ferdighet man skal øve på og måles i?