Kronikk

Thunberg-effekten

Hva skjedde egentlig med ungdommens klimaengasjement etter de globale demonstrasjonene i 2019?

ET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTBET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTB

Greta Thunberg og bevegelsen «Fridays for future» representerte et vendepunkt for klimaengasjert ungdom. I 2019 deltok unge fra 185 land i klimademonstrasjoner, og unge over hele verden viste at de var villige til å protestere. Demonstrasjonene fikk stor oppmerksomhet fra mediene, og bidro til å sette klimaet på dagsordenen på en måte som ikke har vært sett tidligere. Så kom covid-19. Fritidsaktiviteter ble avlyst, og skoler stengte i stor grad ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

USA har innsett at indisk kapital ikke bør under­vur­deres – ikke minst for å bygge opp en ny oljein­dustri i Venezuela.

En realistisk løsning for Natio­nal­theatret

Skal naturen bygges ned for å løse kommunenes budsjett­kriser?