Kronikk

Thunberg-effekten

Hva skjedde egentlig med ungdommens klimaengasjement etter de globale demonstrasjonene i 2019?

ET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTBET FORBILDE: Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, osm hun startet i 2019, har hatt en klar påvirkning på hvordan ungdom i dag ser på klimasaken som et felles prosjekt, skriver forfatterne. Her fra en protest i Stockholm i september. FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP/NTB

Greta Thunberg og bevegelsen «Fridays for future» representerte et vendepunkt for klimaengasjert ungdom. I 2019 deltok unge fra 185 land i klimademonstrasjoner, og unge over hele verden viste at de var villige til å protestere. Demonstrasjonene fikk stor oppmerksomhet fra mediene, og bidro til å sette klimaet på dagsordenen på en måte som ikke har vært sett tidligere. Så kom covid-19. Fritidsaktiviteter ble avlyst, og skoler stengte i stor grad ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.