Leder

Omfordeling

Mari Skurdal

«Uforutsigbarhet er gift inn i et næringsliv. Vi trenger forutsigbarhet og langsiktighet.» Slik formulerte NHO-sjef Ole Erik Almlid seg da han av NRK ble bedt om å kommentere regjeringens skatteendringer. Han er ikke den eneste som beskriver skatteskjerpelser for landets formuende i nærmest apokalyptiske ordelag. Eiendomsinvestor Terje Tinholt sier til Dagens Næringsliv at «Det jeg hører ute blant kundene våre er at de mister troen på Norge. En kunde som var på boligjakt, sa til meg at det er bedre forutsetninger for bedrifter i Nigeria enn i Norge. Jeg måtte le, men han har jo litt rett også. Forutsigbarheten har forsvunnet». Investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning sammenlikner overfor NRK lakseskatten med sånt «vi leste om i gamledager at Russland bare tok pengene». Han legger til: «Dette kom over natta. Det var ikke mulighet for å skjønne at det egentlig skulle skje. I et profesjonelt aksjemarked skal ikke sånne ting skje».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal