Tjuefjerde februar i år trappet Russland opp sin åtte år lange krig mot Ukraina. President Putin hevdet at målet var å «denazifisere» landet, men begrunnet samtidig krigen ved hjelp av fortidige og nåtidige fascistiske tenkere. Cocktailen av imperialisme, tradisjonalisme, herrefolkmentalitet og krav om å gjenvinne tapt storhet var ikke noe han hadde kokt sammen på egen hånd. Mye av det ideologiske tankegodset er utformet i samarbeid med fascistiske grupper i andre land, som i en årrekke har deltatt på konferanser og treningsleirer og har mottatt gaver og lån fra Russland.
På slagmarken er språklige relativiseringer om fred og fascisme ganske fjernt.
Hvilke ord vi bruker om krigen, betyr noe
