Signert

Hvilke ord vi bruker om krigen, betyr noe

På slagmarken er språklige relativiseringer om fred og fascisme ganske fjernt.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Tjuefjerde februar i år trappet Russland opp sin åtte år lange krig mot Ukraina. President Putin hevdet at målet var å «denazifisere» landet, men begrunnet samtidig krigen ved hjelp av fortidige og nåtidige fascistiske tenkere. Cocktailen av imperialisme, tradisjonalisme, herrefolkmentalitet og krav om å gjenvinne tapt storhet var ikke noe han hadde kokt sammen på egen hånd. Mye av det ideologiske tankegodset er utformet i samarbeid med fascistiske grupper i andre land, som i en årrekke har deltatt på konferanser og treningsleirer og har mottatt gaver og lån fra Russland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Uten felles fantasi og forestil­lingsevne kommer vi ingen vei.

Når poli­ti­kerne går mot høyre, følger velgerne etter

No må eg krype til krossen og peike på skrivingas eigenverdi for forfat­taren.