Anmeldelse

Å sette spor

I en levende samisk offentlighet må også uenigheter anerkjennes. «Stemmer fra Sápmi» er et bidrag til det.

KART OG TERRENG: Utstyn over Karasjok i 1952. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTBKART OG TERRENG: Utstyn over Karasjok i 1952. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB

Patricia Fjellgren og Malin Nord (red.)

Stemmer fra Sápmi. Beretninger fra et stjålet land

Antologi

Oversatt fra svensk av Inger Sverreson Holmes

Pax Forlag 2022, 190 sider

Hvordan ta tilbake noe som aldri var ditt – fordi det ikke tilhører noen ? Spørsmålet melder seg mens jeg leser antologien «Stemmer fra Sápmi. Beretninger fra et stjålet land». Gjennom 26 bidrag virvler boka opp spørsmål om samisk fortid, nåtid og framtid. Jeg oppfatter boka som et flerstemt forsøk på å sette seg selv på kartet, skrive seg inn i historien – fra perspektivet til et folk som har blitt skrevet om , katalogisert, forsøkt visket ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.