Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I en levende samisk offentlighet må også uenigheter anerkjennes. «Stemmer fra Sápmi» er et bidrag til det.

Å sette spor

KART OG TERRENG: Utstyn over Karasjok i 1952. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB

Hvordan ta tilbake noe som aldri var ditt – fordi det ikke tilhører noen ? Spørsmålet melder seg mens jeg leser antologien «Stemmer fra Sápmi. Beretninger fra et stjålet land». Gjennom 26 bidrag virvler boka opp spørsmål om samisk fortid, nåtid og framtid. Jeg oppfatter boka som et flerstemt forsøk på å sette seg selv på kartet, skrive seg inn i historien – fra perspektivet til et folk som har blitt skrevet om , katalogisert, forsøkt visket ut.