Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En ny biografi om Tove Ditlevsen utfordrer forestillingen om et feministisk fyrtårn.

Den moralske ligningen

EssayElise Winterthun24. desember 2022

FRITT FALL: Tove Ditlevsens ekteskap var gjerne turbulente. Danske Folketeatrets oppsetning «Toves værelse» (2016) omhandlet hennes ekteskap med Victor Andreasen. Her: Dagmar Elisabeth Damm Elfelt som liten jente, Lars Brygmann som Andreasen og Paprika Steen som Ditlevsen. FOTO: THOMAS PETRI/FOLKETEATRET/WIKIMEDIA COMMONS

Da jeg leste Lars Noréns «En dramatikers dagbok 2019–2020», stoppet jeg ved et kort notat om Tove Ditlevsen. Han har elsket henne, skriver han, «så länge jag kan minnast.» Men legger til: «jag avskyr hennes uttolkare, de hundlika som går i hennes förtvivlans fotspår, och bara uppfattar det som tjenar deras egna syften, den medelmåttiga feminismen bl.a.»

I en levende samisk offentlighet må også uenigheter anerkjennes. «Stemmer fra Sápmi» er et bidrag til det.

Å sette spor

AnmeldelseCarline Tromp24. desember 2022

KART OG TERRENG: Utstyn over Karasjok i 1952. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB

Patricia Fjellgren og Malin Nord (red.)

Stemmer fra Sápmi. Beretninger fra et stjålet land

Antologi

Oversatt fra svensk av Inger Sverreson Holmes

Pax Forlag 2022, 190 sider

Hvordan ta tilbake noe som aldri var ditt – fordi det ikke tilhører noen ? Spørsmålet melder seg mens jeg leser antologien «Stemmer fra Sápmi. Beretninger fra et stjålet land». Gjennom 26 bidrag virvler boka opp spørsmål om samisk fortid, nåtid og framtid. Jeg oppfatter boka som et flerstemt forsøk på å sette seg selv på kartet, skrive seg inn i historien – fra perspektivet til et folk som har blitt skrevet om , katalogisert, forsøkt visket ut.

Marie Sjøvold gir ekstrem oppmerksomhet til små detaljer i tilværelsen.

Stillhet omgitt av støy

IntervjuJohn Erik Riley24. desember 2022

IDYLL? Marie Sjøvolds «I Feel So Close To Everything I Lost # 17» (2020). FOTO: MARIE SJØVOLD

Utsnitt. Utklipp. Når Marie Sjøvold har stilt ut fotografier de siste årene, har de ofte vært vist i uvanlige formater. Bildene av døde blomster er å se i runde rammer. Eller et sammenkrøllet print er plassert midt i rommet, eller i en glassmonter. Mens fotoboka «Midnight Milk» (2015) inneholder et eget legg med hull i papiret, som om et barn har gått løs på sidene med en saks – for så å lime dem til bokryggen igjen.