Lokalpolitikere i nord posisjonerer seg nå overfor Sametinget. Antallet kommunestyrerepresentanter som melder seg inn i Sametingets valgmanntall, øker sterkt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Dagboka
Fordom
Jeg innrømmer det: jeg har fordommer mot grunneiere. Tankene går raskt til en eller annen konflikt, smålige nabokrangler, for eksempel, eller innskrenkning av allemannsretten. Et kjapt Google-søkgir treff på avistitler som «Grunneier har hyret advokat» og «Grunneier har satt opp dette skiltet ned til badeplassen» (fotobeskrivelse: skilt som fremstiller fotgjengere, med stort rødt kryss over, og påskriften PRIVAT). Slike overskrifter har lagret seg i underbevisstheten min, og gjort at jeg umiddelbart assosierer grunneiere med noe negativt. Men denne helga hadde jeg en opplevelse som vil endre assosiasjonen til det positive, for all overskuelig fremtid. Sammen med tovenninner var jeg på fjelltur i Sykkylven-området i på Sunnmøre. Da vi hadde parkert bilen på utfartsparkeringen, kom det en høy og hengslete fyr i 60-årene ruslende opp på parkeringa i full rødsvart Norrøna-mundur, den typen Goretex-klær brukt av beinharde fjellklatrere på 80- og 90-tallet. «Nå får vi voksenkjeft» tenkte jeg, og stålsatte meg. Så feil kan man ta.
Pernille Ekornrud GrøndalDyrt
Finnmarkssykehuset, FS, sliter økonomisk og har innført sparing. Det er en del av Helse Nord og har ansvar for nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest, samt noen klinikker. Gjelda er høy, og styret har gitt direktøren beskjed om at det må spares inn 200 millioner kroner temmelig raskt, samt redusere en kassakreditt på 100 millioner. Og mens Helse Nord får kritikk for å ha ansatt en kommunikasjonsdirektør for 1,85 millioner pluss andre goder i lønn, har FS tatt den enda lenger. Ifølge en lederartikkel i avisa Nordlys har Finnmarkssykehuset, siden direktøren ikke har medisinsk kompetanse, ansatt en medisinsk direktør til 2,2 millioner kroner i året. Denne er hyret inn via et utleiebyrå. I tillegg til å jobbe full dag i nord er samme mann i full stilling som kommuneoverlege i Voss.
Ole Magnus RappNobel
Før Nobels Fredsprisen ble annonsert fredag, skrøyt Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes av at de ikke lar seg påvirke av Trumps kampanje for å få prisen. Etter å ha fått fasit, framstår det som tullball. Tvert imot virker det som Trumps høylytte sikling etter prisen har fått legge sterke føringer. All ære til prisvinner María Corina Machado for stort personlig mot og (den fredelige delen av) hennes kamp for demokrati i et stadig mer autoritært Venezuela. Gratulerer. Når det er sagt, virker det rett og slett litt for tilfeldig at prisen går til en kandidat med tette bånd til Trump-regimet, nominert av Trumps egen utenriksminister, akkurat i år. Antakelig føler komiteen, med kjente høyresideprofiler som Asle Toje og Kristin Clemet, seg veldig lure. Av åpenbare grunner kunne de ikke gi prisen til Trump. Ved å gi prisen til en nær alliert av ham reduserer de faren for at Trump drar en «Liu Xiaobo.» Altså straffer Norge for å at han ikke vant. Bra for Norge, potensielt veldig dårlig for Nobelprisen.
Jo Røed Skårderud