Leder

Ukjente eiere

Driften av norske ambulansefly ble i 2018 overført til det britiske selskapet Babcock. Nå er delen som drifter norske fly, solgt til det Luxembourg-registrerte investeringsfondet Ancala Partners. Hvem som nå eier selskapet, vet verken regjeringen eller helseforetakene. Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gir ikke avtalen helsetjenestene har med Babcock mulighet til å forhindre salg til nye eiere, eller få innsikt i hvem nye eiere er. «Vi har brukt det handlingsrommet vi har til å få en orientering. Den har gitt noen viktige avklaringer», sier Kjerkol til Dagens Næringsliv. Det hun viser til, er at advokatfirmaet Bahr har fått oppdraget, og etter å ha inngått en avtale om konfidensialitet har advokatene fått innsyn i eierstrukturen. Den kunnskapen deler de ikke med oppdragsgiver, utover at de har avklart at dagens investorer i fondet ikke står på sanksjonslista til FN, USA eller EU.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.