I Cormac McCarthys «Stella Maris» står lengsel og gru side om side.

Fantasi­fos­teret

ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Den som ikke forstår at utviklingen av atombomben var en monumental hendelse på høyde med ilden og språket – den har ikke fulgt med, sier Alicia i «Stella Maris». Den var hennes far, fysikeren, med på å utvikle. Hun er et 20 år gammelt sorgtungt matematisk geni som ulykkelig og gjensidig elsker sin bror Bobby. Vi kjenner dem fra romanen «Passasjeren», gitt ut tidligere i høst. I denne søsterromanen til «Passasjeren» møter vi ingen Bobby Western, ingen rufsete omgangskrets av aparte venner, ikke engang hallusinasjonene til Alicia, som var en stor del av forrige bok. Her får vi utelukkende Alicias samtaler med doktor Cohen, mens hun er innlagt på institusjonen Stella Maris.

Bokanmeldelser