Leder

Regjeringens SV-floke

SV fikk flyttet mange milliarder kroner i statsbudsjettet. Partiet fikk gjennomslag i sakene det hadde planlagt å kjempe for: mer skatt, mer bistand og mindre utslipp, som SV-leder Audun Lysbakken sa før budsjettforhandlingene startet. På skattefronten var det en seier å få enighet om skjerpelser som gjør det mindre lukrativt å flytte utenlands for landets formuende. Fra nå av gjelder utflyttingsskatt ved overføring av aksjer til nær familie, blant annet. SV og regjeringen er også enige om det de kaller en dyrtidspakke, hvor tre milliarder kroner skal stilles til rådighet for minstepensjonister og uføre, til økning i barnetrygd, bostøtte og dagpenger. Nesten én milliard mer til Enova-tiltak for å få ned utslippene, samt videreføring av letestoppen etter olje utenfor allerede definerte områder, gir også budsjettet et tydelig SV-stempel. I tillegg ble SV og regjeringen enige om å framover bidra i raus størrelsesorden til Ukraina og fattige land som rammes av krigen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.