– Det kommer til å få alvorlige konsekvenser for oss nåværende studenter på et sosialt og læremessig plan, i tillegg til at potensielle nye studenter blir snytt for muligheten til å utdanne seg ved teaterfakultetet på Kunsthøgskolen, sier Jonas Skjelde.
Han er førsteårsstudent på den prestisjetunge skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) – men det er slett ikke sikkert at han får nye medstudenter neste år.
Skolen mangler nemlig 64,6 millioner kroner i neste års budsjett, ble det klart tidligere i høst. Drastiske tiltak står for døra.
Peker på regjeringen
Budsjettet for 2023 vedtas først i desember, men et ekstraordinært styremøte som avholdes i dag, skal stake ut kursen for budsjettarbeidet.
Et av kuttforslagene som er fremmet av både administrasjonen og skolens dekaner, er opptaksstans på flere studieprogram.
Det kan blant annet ramme bachelorutdanningen for skuespillere. Ifølge dekanenes innspill til styret vil det spare skolen for omtrent 1,6 millioner kroner i 2023.
Skuespillerstudent Jonas Skjelde er representant for Studentutvalget ved skolen, men uttaler seg her på vegne av seg selv.
Han støtter dekanenes forslag om å stanse opptak på blant annet skuespillerlinja. Det vil i så fall være noe skolen gjør for å opprettholde kvaliteten på studiene de allerede har, mener han.
– Likevel bør fingrene pekes mot regjeringen, ikke ledelsen ved Khio, som er blitt plassert i en umulig posisjon, sier Skjelde.
– En sakte avlivning
Også Anders Hamre, hovedtillitsvalgt for NTL ved Khio, tror inntaksstans på utvalgte studier kan være med på å løse den umiddelbare krisa skolen står overfor.
– 48 prosent av budsjettet er bundet opp i husleie og strøm, 38 i fastlønn. Da er det bare 14 prosent igjen til drift. Et flatt kutt på 12,5 prosent, som er det som kreves, ville være en sakte avlivning, sier Hamre.
Et kutt på 12,5 prosent vil utlikne underskuddet til skolen.
Hamre har selv formulert et innspill til styremøtet, der han støtter å innføre sykliske opptak på flere studier, blant annet skuespill. For et bachelorstudium vil det bety hvert tredje år.
– Aktivitetsnivået må ned, sier Hamre.
Permanente kutt
I overkant av 30 millioner av det forventede underskuddet skyldes at strøm- og leiepriser steg kraftig i 2022. Den andre halvparten skyldes andre utgifter, som doktorgradsprogram.
Lørdag leverte konsulentselskapet Deloitte sin siste rapport om skolens økonomiske situasjon, som skolen bestilte tidligere i høst. De er tydelige: Khios økonomiske utfordringer er langvarige og krever permanente innsparinger.
Deloitte foreslår blant annet at skolen vurderer inntaksstopp på studieprogrammer, reduserer bruk av time- og gjestelærere og bruker mindre av skolens infrastruktur.
Skolens seks dekaner foreslår mye av det samme i sitt innspill til styremøtet:
- Inntaksstopp ved flere studier, blant annet skuespillerlinjas bachelor- og masterprogram, bachelorprogrammet til samtids- og jazzdans og reduksjon av antallet studenter på samtlige designstudier.
- Senke antallet stipendiatutlysninger fra sju til fem i 2023.
- Begrense bruken av gjeste- og timelærere.
- Bruke mindre infrastruktur og selge atelierhuset i Arcueil i Frankrike, som skolens studenter har disponert.
En gullalder er over
I sitt brev til styret skriver dekanene «at avdelinger samlet ikke kan fungere med et flatt kutt på 12,5 % uten å stoppe opptak på flere studieprogram eller stopp i aktiviteter».
– Alle involverte i innsparingene har jobbet under et ekstremt tidspress. Krisa kom litt som julekvelden på kjerringa for de fleste av oss, og vi har ikke så stort handlingsrom inn i 2023, sier tillitsvalgt Anders Hamre.
– Er det en gullalder som går mot slutten for Khio?
– Ja. Kunsthøgskolen peaket i 2022. Heretter må vi meisle ut en plan for å få ned kostnader og opprettholde kvaliteten til enkelte studieløp og nedjustere andre. Ressursbruken må omprioriteres og være mer strategisk målrettet.
– Ingenting er bestemt
Rektor Markus Degerman, som også er styreleder ved Khio, forteller at det er mange sparetiltak oppe til vurdering – og at ett av dem er inntaksstopp eller reduksjon i antall studenter på utvalgte studier framover.
– Ingenting er bestemt ennå. Men nå er det noen vanskelige innsparinger som må gjøres. Alle har lagt fram alle ideene de har, sier Degerman.
– Dekanene anbefaler blant annet stans i opptak på bachelorlinja for skuespill?
– At de anbefaler det, vil jeg ikke si. De har presentert det som en mulig løsning på en vanskelig situasjon. Vi har kort tid på å gjøre denne typen innsparinger.
Degerman mener tidsaspektet gir skolen få valgmuligheter.
– Er det sannsynlig at noen studieprogrammer settes på pause i 2023?
– Jeg vil ikke uttale meg om det i forkant av styremøtet, sier han.
Rektoren understreker at dekanenes forslag er en «buffé» av tiltak – det er slett ikke slik at alle vil tas i bruk. Han legger til at skolen også arbeider med å få økte inntekter, for eksempel gjennom ekstern finansiering av doktorgradsstipendiater.
Dessuten håper de fremdeles på en økt bevilgning i det endelige statsbudsjettet.
– Vil skolen klare å komme i balanse i 2023, eller vil det ta lengre tid?
– Det må vi. Spørsmålet er hvordan vi gjør det på best mulig sett og sikrer kjerneoppgaven vår, som er å utdanne studenter. Mye er uavklart, og vi vet ikke hvordan statsbudsjettet for 2023 blir, heller ikke strøm- og leiepriser. Nå er det mye som tyder på at akkurat det blir bedre enn fryktet, sier Degerman.