Biffen 4. nov.
Blå kulepenn Da jeg var tenåring, tok min nå avdøde far meg med til politistasjonen for å fikse nytt pass. Han leverte fullmakta skrevet med sort kulepenn av mora min til dama i skranken, og ble lettere provosert da han få sekunder etter fikk den i retur. «Jeg kan ikke vite om denne er ekte eller en kopi», sa dama, og la til: «Det står med liten skrift nederst på sidene våre at fullmakter må være skrevet med blå kulepenn».
Hjemme igjen bestilte pappa en ny time, og tok igjen fri fra jobben, men på et premiss – på veien til politistasjonen måtte vi utføre et ærend. Han hadde tatt med seg en mappe med to papirer, og på nærbutikken ba han om å få ta ut 500 kroner i 1-kroninger og 5-kroninger. Han fikk ruller av mynter som han knakk opp, før han slapp myntene løst ned i sine dype jakkelommer.
På passkontoret igjen smilte pappa lurt, og jeg ante at hvilket humør han var i. Han ga kvinnen i skranken en fullmakt skrevet med blå kulepenn, som hun aksepterte umiddelbart.