Da Jorunn Veiteberg satte sammen sin første utstilling på 1980-tallet, var det knapt noe som het kurator her til lands. I løpet av sin yrkeskarriere har kunsthistorikeren sett yrkesidentiteten vokse fram, men ikke uforstyrret: Ved årtusenskiftet var kuratoren en utskjelt skikkelse, beskyldt for å anse seg selv som viktigere enn kunstneren og kunsten.
Jorunn Veiteberg tror tida for den eneveldig herskende kuratoren er forbi. Det sørger hun ikke over.
Mange ord med i laget
