– Det er beintøft, sier Erika Steinholt Mortensen, som har to barn i en av barnehagene i Oslo som er tatt ut i streik.
Nesten fire uker har gått siden streiken startet. Foreldre begynner å kjenne at det går på stumpene løs. Like fullt er støtta til streiken sterk, tror Mortensen.
For tre uker siden skrev hun ett opprop til støtte for barnehagearbeiderne i de private barnehagene, som nå har fått 1600 underskrifter. I dag holder hun appell på en støttemarkering foran Stortinget, hvor Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet har invitert berørte og streikende.
Ganske strekt
– Jeg snakker på vegne av foreldre som begynner å bli ganske strekt nå. Enten fordi de prøver å balansere jobb, småbarnsliv og hjemmearbeid, samtidig. Eller fordi de må ta ulønnet permisjon, i en tid hvor rentene og alt annet blir dyrere, sier Mortensen.
I oppropet skriver hun at hun støtter «de ansattes rett til anstendige arbeidsvilkår» og anser streiken som velbegrunnet. Hun ber om at det tas reelle og seriøse grep.
– Om de streikende ikke får det det krever, blir det mindre attraktivt å jobbe i de private barnehagene, og det vil igjen gå ut over barna, sier Mortensen, som er klar på at ansatte i offentlige og private barnehager ikke bør ha verre vilkår i den ene eller andre gruppa.
Klassekampen møter henne og Marie Furulund på en kafé nær Stortinget. Furulund har med Petra på ett år og Olav på to og et halvt. Mortensen har Frida på ett år, og Magnus på to og et halvt. De to mødrene har hendene fulle med å holde fire barn opptatt, med rispannekaker, Fantorangen og kos.
– Under pandemien møtte folk forståelse fra arbeidsgiverne sine for at vi ikke kunne levere på samme nivå. Nå er forventningene annerledes, og man må kanskje ta kvelder og helger i bruk for å få jobben gjort, sier Mortensen.
Selv om de mener streiken er rett, ser de at den rammer hardt, i flere ledd utover.
– Jeg er lærer, og det er elever som skulle hatt oppfølging nå, som ikke får det fordi jeg må være hjemme, sier Furulund og beskriver en hektisk hverdag uten rutiner.
De frykter det skal gå ut over barna, som opplever voksne som prøver å finne kreative løsninger på hvordan få jobb og babyliv til å gå i hop. Resultatet er stressede foreldre og barn.
Ønsker slutt på streiken
– Det er ingen av våre medlemmer som ønsker å være i streik. Vi savner barna og vil gjerne komme oss i jobb så fortest som mulig, sier Berit Tevik, streikeleder for Fagforbundet i Oslo.
– Vi forstår at dette er utfordrende for foreldrene, men vi streiker ikke for moro skyld.
Både Fagforbundet og Utdanningsforbundet beskriver streikeviljen som fortsatt god. Halvor Kolsrud betegner det som «fortvilende» at arbeidsgiveren PBL ikke har kommet de streikende i møte.
– Vi har ett hovedkrav – og det er å bli del av den felles AFP-ordningen, sier Kolsrud.
Kort fortalt går det ut på at ansatte i private barnehager skal få et livsvarig tillegg på pensjon og kunne ta med seg opptjent AFP om de skifter arbeidsgiver. Dette vil forhindre at de taper rettigheten om de bytter jobb etter fylte 55 år.
– Potensielt kan ansatte tape 40.000–60.000 kroner hvert år, som de skulle fått i AFP, oppå pensjonen sin, sier Kolsrud, som påpeker at det er snakk om ansatte i et fysisk yrke hvor mange må gi seg før vanlig pensjonsalder.
– Få en slutt på denne streiken. Vi vil ha hverdagen vår tilbake, er beskjeden fra Mortensen, rettet mot PBL.