Nyheter Meninger Kultur Fordypning Bok og musikk

Arr som ikke gror

DebattDrapssakerSigurd O. Larsen (Haugesund)9. nov. 2022

Politi og påtalemyndighet har bommet i to drapssaker de siste 27 årene. La det ikke bli flere.

Les hele Klassekampen på nett

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Debatt

Kjærlighet1. okt.

Problemet er Tinder

Det moderne datingmarkedet har vært gjenstand for mye debatt det siste året. Mye har dreid seg om datingappenes fremvekst. Særlig etter at forsker Mads Larsen skyldte på appene for lave fødselstall, og herværende avis skrev om «Martin», en stødig ingeniør med allværsjakke, som har sveipet på tusenvis av kvinner på Tinder på jakt etter en partner, men uten hell. Ideelt sett skal datingappene tilby et større marked hvor vi presenteres for nøye utvalgte, algoritmisk selekterte kandidater, og får hjelp til å finne den ultimate partner basert på våre preferanser. Som journalist Hannah Bull pekte på tidligere i sommer, er et slikt premiss umulig å motstå. Hvorfor handle på en søndagsåpen Joker når du kan stikke på Walmart og få et mye større utvalg? Det som fortjener større plass i debatten, er imidlertid at disse appene slettes ikke er utformet for å gi oss mulighetene til å finne en varig partner. Snarere er de utformet som utspekulerte underholdningsprodukter.

Geopolitikk1. okt.

Luftvern til Libanon no

Eit land som er væpna til tenna, med ein svært kontroversiell leiar som står i fare for fengsel om han ikkje vinn fram, og som driv ein ulovleg okkupasjon som det handhevar med regelmessig ekstrem vald, driv i skrivande stund med ei bølgje av attentat mot politiske motstandarar i eit naboland som ikkje er militært i stand til å stå imot dei, med vesentlege sivile tap. Det er sjølvsagt Israel sin bombing av mål i Libanon det er tale om, samt deira blokade av libanesisk luftrom for iranske fly og generelle inspeksjonskrav om skip. Alt dette utgjer alvorlege brot på libanesisk suverenitet av ein aggressiv militærmakt som allereie driv éin angrepskrig, som heilt opent trugar med ein bakkeinvasjon av Libanon og som likviderer alle dei kan forhandle med. Formelt byrjar dette å likne veldig på Russland sin framferd i Ukraina – men det fromme maset om folkerett og moralsk hasard glimrar med sitt fråvær. Det er av ein eller annan grunn ikkje så viktig å straffe aggresjon når Israel gjer det. Vår «konsekvente» antiimperialisme strekk seg ikkje til å ta til orde for væpna motstand når det er vår imperialistiske makt det gjeld. Det som gjorde at vi gjekk inn for å væpne Ukraina var altså ikkje nokon tanke om ein universell folkerett eller ein «regelbasert» verdsorden (om ein ikkje då tolkar «regelbasert» som «USA-basert», slik amerikanarane sjølv gjer). Det var eit verdspolitisk spel kor vi følgjer vår «sikkerhetsgarantist» i dei vesentlege element.

Øystein Monsen

Kraftpolitikk1. okt.

Svar til Marhaug

Sofie Marhaug fortsetter å spre feilinformasjon rundt EUs fornybardirektiv. I sitt tilsvar til meg fortsetter hun å skape frykt for at fornybardirektivet vil true lokaldemokratiet. Men fagnotatet fra Kommunesektorens organisasjon (KS) viser at 2023-direktivet heller styrker kommunenes selvstyre. I Klassekampen påstår hun at vurderingene i notatet kun gjelder 2018-direktivet. Hadde hun lest det, ville hun sett at det allerede i tittelen står at KS vurderer 2023-direktivet. Og allerede på side to konkluderes det med at det direktivet ikke innskrenker lokalt selvstyre. Likevel fortsetter Rødt å hevde at EUs direktiver vil overstyre norske konsesjonsprosesser. Hva er det egentlig de frykter? 2018-direktivet fastsetter en toårsfrist for å behandle utbyggingstillatelser.

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.