Leder

Ny giv

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag avholdt landsmøte på Hamar denne helga og valgte enstemmig bondeopprøreren Tor Jacob Solberg til ny leder etter Kjersti Hoff – til stående applaus og stormende jubel. Småbrukarlaget, som ble stiftet i 1913 for å ivareta bønder og småbrukeres kår, arbeider for sosial og økonomisk utjevning og solidaritet og likeverd i landbruket. Knapt noen oppgave er viktigere. Bondeopprøret har satt levevilkårene til norske bønder på dagsordenen, noe som bidro til et historisk godt jordbruksoppgjør. Likevel er det langt fram til at den jevne gårdbruker har inntekter på linje med andre i det norske samfunnet. I landsmøtetalen sa avtroppende leder Kjersti Hoff at nesten 30.000 mennesker har flyttet fra gårdsbruk med mindre enn 100 dekar de siste seks årene, fra 2015 til 2021. Nesten 4000 jordbruksbedrifter er nedlagt. Og for hvert menneske som flytter fra bygda, blir Norge mer sårbart, samtidig som evnen til å brødfø oss selv i en krisesituasjon svekkes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.