Jevnlig klages det over at norske samtidsromaner er for opptatt av familielivets intriger. Selv har jeg ikke skjønt frustrasjonen. Det viktige er vel om det er bra – og datidas familieliv er drivkraft i mange romaner vi nå anser som klassikere. Nylig leste jeg John Galsworthys «The Forsyte Saga» (1906–1921), hvor en utroskapsaffære verker som en byll i en familie i førti år.
I familiens skjød: Marie Auberts nye roman er sympatisk, men forglemmelig.
Mellom oss sagt
