Anmeldelse

Knull for kloden

Velspilt og stram, men en mistet mulighet for politisk teater.

PÅ SAFARI: Scenografien i «Dyrene i Afrika» gir oss «et mildt inntrykk av Afrika», skriver Klassekampens anmelder. FOTO: LUCAS IBANEZ-FÆHN PÅ SAFARI: Scenografien i «Dyrene i Afrika» gir oss «et mildt inntrykk av Afrika», skriver Klassekampens anmelder. FOTO: LUCAS IBANEZ-FÆHN

Feil Teater / Vega Scene

Av: Erlend Loe

Skuespillere/regi: Lars Halvor Andreassen, Amalie Ibsen Jensen, Sebastian Skytterud Myers, Maria Agwumaro, Thomas Gallagher, Didrik Hagberg

Musiker/komponist: Magnus Skaug

Produsenter/Dramatisering: Lars Halvor Andreassen, Amalie Ibsen Jensen, Sebastian Skytterud Myers

Scenografi/lys/lyd/video: Eilif Fjeld Teisbo

Kostyme: Frida Vige Helle

Produksjonsassistent: Silje Tveråli

Alle ekstreme handlinger har en egen indre logikk, en logikk som transcenderer både politikk og begjær, og som finner sin drivkraft et eller annet sted utenfor rasjonaliteten. I Erlend Loes roman «Dyrene i Afrika» finner fem ensomme mennesker hverandre gjennom en uvanlig fascinasjon for dyr. Sammen reiser de til Afrika for å «skjende» de fem store, vannbøffel, løve, neshorn, elefant og leopard. På denne måten, mener de, vil de få satt fokus på menneskenes misbruk av jordkloden og redde dyrene og naturen. Det går selvfølgelig ikke som de hadde tenkt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Medier

KI lar deg lese pluss-saker gratis. Og med det er mediekrisa i gang, mener forsker.

Kulturtirsdag

Månedens utgave av magasinet The World of Interiors dyrker litte­ra­turen – og minner med rette om at begrepet også har en fysisk side.

Teater

Fornøyeleg og attkjen­neleg tolking av ein hypokonder som forelskar seg i sin eigen diagnose.