Alle ekstreme handlinger har en egen indre logikk, en logikk som transcenderer både politikk og begjær, og som finner sin drivkraft et eller annet sted utenfor rasjonaliteten. I Erlend Loes roman «Dyrene i Afrika» finner fem ensomme mennesker hverandre gjennom en uvanlig fascinasjon for dyr. Sammen reiser de til Afrika for å «skjende» de fem store, vannbøffel, løve, neshorn, elefant og leopard. På denne måten, mener de, vil de få satt fokus på menneskenes misbruk av jordkloden og redde dyrene og naturen. Det går selvfølgelig ikke som de hadde tenkt.
Velspilt og stram, men en mistet mulighet for politisk teater.