Anmeldelse

Knull for kloden

Velspilt og stram, men en mistet mulighet for politisk teater.

PÅ SAFARI: Scenografien i «Dyrene i Afrika» gir oss «et mildt inntrykk av Afrika», skriver Klassekampens anmelder. FOTO: LUCAS IBANEZ-FÆHN PÅ SAFARI: Scenografien i «Dyrene i Afrika» gir oss «et mildt inntrykk av Afrika», skriver Klassekampens anmelder. FOTO: LUCAS IBANEZ-FÆHN

Feil Teater / Vega Scene

Av: Erlend Loe

Skuespillere/regi: Lars Halvor Andreassen, Amalie Ibsen Jensen, Sebastian Skytterud Myers, Maria Agwumaro, Thomas Gallagher, Didrik Hagberg

Musiker/komponist: Magnus Skaug

Produsenter/Dramatisering: Lars Halvor Andreassen, Amalie Ibsen Jensen, Sebastian Skytterud Myers

Scenografi/lys/lyd/video: Eilif Fjeld Teisbo

Kostyme: Frida Vige Helle

Produksjonsassistent: Silje Tveråli

Alle ekstreme handlinger har en egen indre logikk, en logikk som transcenderer både politikk og begjær, og som finner sin drivkraft et eller annet sted utenfor rasjonaliteten. I Erlend Loes roman «Dyrene i Afrika» finner fem ensomme mennesker hverandre gjennom en uvanlig fascinasjon for dyr. Sammen reiser de til Afrika for å «skjende» de fem store, vannbøffel, løve, neshorn, elefant og leopard. På denne måten, mener de, vil de få satt fokus på menneskenes misbruk av jordkloden og redde dyrene og naturen. Det går selvfølgelig ikke som de hadde tenkt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Leseliste for vår tid

Kampen mot ulikhet bør ikke bare handle om penger, men om tid til å følge sine drømmer, mener Martin Hägglund.

Kulturuka

Ein briljant, heilt original idé til ein fami­lie­film: ­Ei inkom­petent jente dankar ut ein overkva­li­fisert gut.

Musikk

Dårlig konsert­kultur: – Folk tror at de ser på «Mesternes mester» med potetgull og brus, sier Øystein Greni