Ytringsfrihetskommisjonen fra 1999, ledet av Francis Sejersted, fikk stor betydning for vår kollektive forståelse av ytringsfriheten som en forutsetning for demokratiet. Kommisjonen ga en begrunnelse for ytringsfriheten – sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse – som har blitt stående. Det er fare for at den nye ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin utredning mandag, ikke vil få samme betydning. Den går gjennom svært mange områder, men leverer i liten grad premisser og analyser som går utover det som allerede er kjent fra den offentlige debatten. Selv om flere negative sider ved tekgigantenes makt drøftes i utredningen, velger den å se positivt på mediesituasjonen. Tekgigantenes bemektigelse av vår felles offentlighet er dypt urovekkende. De har fått en uhørt makt og har på sin vei valset over møysommelig oppbygde mediereguleringer, personvernbeskyttelse, reklameforbud og eierskapsbegrensninger. I krigstid kan gigantenes enorme personarkiver overtas av krigførende makter. Detaljert informasjon om enkeltmennesker kan bli brukt som mektige våpen til å undergrave motstand, legitime opprør og folkevalgte regjeringer.