Låtessay

Sang og samfunn

Witchi-Tai-To: Gjennom et halvt århundre har Jim Peppers sang svinset i stadige svinger fra subkulturell sjanger til sjanger.

JIM PEPPER (1941-1992): Avbildet på omslaget til albumet «Pepper’s Pow Wow» fra 1971, som inneholder en av de mest definitive versjonene av hans «Witchi-Tai-To». JIM PEPPER (1941-1992): Avbildet på omslaget til albumet «Pepper’s Pow Wow» fra 1971, som inneholder en av de mest definitive versjonene av hans «Witchi-Tai-To».

Victoria Nasjonal Jazzscene,17. juni: det forsomres for Motvind-festival på jazzscenen på Karl Johan. Det omfattende kveldsprogrammet inkluderer den franske impro-bass-nestoren Joëlle Léandre, de elektronisk mikrotonale norske støy/folketonene til Naaljos Ljom og en fjetrende oppvisning i rituell minimalisme fra Natural Information Society, som låter som verdens beste band den kvelden. Verdens beste sang, derimot …

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.