Festival

Metallmaraton

Mørkt, mandig: Black metal er blitt mindre farleg, men heng igjen på eitt vis.

HELT MAYHEM: Eit nøkkelband i norsk metall framførte si mest ikoniske plate i ein tåkelagt Grieghallen.FOTO: JARLE H. MOE/BEYOND THE GATES HELT MAYHEM: Eit nøkkelband i norsk metall framførte si mest ikoniske plate i ein tåkelagt Grieghallen.FOTO: JARLE H. MOE/BEYOND THE GATES

Bergen er seg sjølv lik denne augustveka. Regnet heng tungt i lufta. Dei sju fjell er skjult under tunge lag med tåke. Svartkledde, langhåra menneske frå heile verda valfartar mot Verftet og opningsdagen av 10-årsjubileet til Beyond the Gates. Stemninga er på plass: dei sparar ikkje på røykmaskina, det kjenst som at den bergenske tåka har følgd oss heilt inn i lokalet. Det er klamt og intenst blant publikum. Vi er klare for fem dagar fullpakka med nokon av dei beste namna metallscena har å by på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.