For meg er det umulig å tenke på, se eller skrive om Gaspar Noés nye film «Vortex» uten å tenke på Michael Hanekes ti år gamle «Amour». Begge handler om et eldre ektepar hvor kvinnen på grunn av sykdom (slag, demens) ikke lenger kan ta vare på seg selv, og de er begge gjort av regissører – for ikke å si auteurer – kjent for langt mer provoserende og brutale (endog ondsinnede, sadistiske og blodige) filmer, som for eksempel «Funny Games» (1997) og «Irreversible» (2002).
Gaspar Noés mektige «Vortex» rommer både en snikende uhygge og ektefølt omsorg, men er i lengste laget.
Døden kommer til oss alle
