Leder

Etter Boris

Mari Eifring
  • Storbritannias statsminister heter fortsatt Boris Johnson, til tross for at han torsdag i forrige uke kunngjorde at han trekker seg som partileder for Det konservative parti. Han blir likevel sittende som statsminister inntil ny partileder er valgt. Avgangen har ligget i kortene etter at den ene skandalen har avløst den andre i partiet de siste månedene og ført til et voldsomt press på Johnson. Den siste dråpen i begeret, som var breddfullt etter de såkalte «partygate»-skandalene, var avsløringen om at Johnson skal ha vært klar over anklagene om seksuell trakassering mot partikollega Chris Pincher før han utnevnte ham til vise-innpisker i parlamentsgruppa. Før Johnson trakk seg på torsdag, hadde ifølge britiske medier 59 ministre og andre høytstående regjeringsmedarbeidere sagt opp i protest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Mari Skurdal

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Lars Vegstein

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Mari Skurdal