Leder

Etter Boris

Mari Eifring
  • Storbritannias statsminister heter fortsatt Boris Johnson, til tross for at han torsdag i forrige uke kunngjorde at han trekker seg som partileder for Det konservative parti. Han blir likevel sittende som statsminister inntil ny partileder er valgt. Avgangen har ligget i kortene etter at den ene skandalen har avløst den andre i partiet de siste månedene og ført til et voldsomt press på Johnson. Den siste dråpen i begeret, som var breddfullt etter de såkalte «partygate»-skandalene, var avsløringen om at Johnson skal ha vært klar over anklagene om seksuell trakassering mot partikollega Chris Pincher før han utnevnte ham til vise-innpisker i parlamentsgruppa. Før Johnson trakk seg på torsdag, hadde ifølge britiske medier 59 ministre og andre høytstående regjeringsmedarbeidere sagt opp i protest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.

Mari Skurdal