DebattPolitikerlønn

Forakt

I politiske diskusjoner det siste året har jeg opplevd en forakt for stortingspolitikere jeg aldri har støtt på før. Trur du virkelig de er opptatt av noe anna enn sine egne interesser?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Sikkerhetspolitikk

Avspenning som forsvar

Donald Trumps intensjon om å få til en fredsavtale med Russland om Ukraina har skapt panikk blant Europas ledere, som diskuterer hva som må til for å avskrekke Russland – en Nato-hær langs Russlands grense? Bruke enda mer av verdens ressurser på våpen, massedrap og destruksjon? Hva med å prøve avspenning? Som en randstat med grense til Russland vil vi aldri «få mer sikkerhet gjennom Nato-integrasjon om ikke også Russland får det samme», minna Tormod Heier om i en artikkel i Klassekampen i 2021 (20. april). Dette forsto Arbeiderpartiet i 1949. Da de sørga for norsk tilslutning til Nato, påla vi oss å forby utenlandske baser og atomvåpen på norsk jord. Det gjorde vi for å berolige Sovjetunionen om at Nato ikke skulle bruke norsk territorium til å angripe dem. Slik anerkjente vi Sovjetunionens forsvars- og sikkerhetsbehov – ikke for å underlegge oss Sovjetunionen, men for å trygge vår egen sikkerhet, og vi mista ikke friheten! Avspenningspolitikken ga oss trygghet, frihet og en stabil økonomisk utvikling, og sørga for viktig samarbeid om nordområdene, klok forvaltning av havressurser osv. Sikkerhetspolitisk rådgiver Øystein Steiro (Klassekampen 22. april 2021) kritiserte den nye langtidsplanen, som skrota avspenningsstrategien til fordel for Natos kjernefysiske avskrekkingsstrategi, med våpenkappløp og angrep som gjengjeldelse også utenfor eget territorium, underlagt USAs globale interesser. EU, Regjeringa og Rødts ledelse tror vi kan løsrive oss fra USA innenfor Nato, ved å styrke det militære forsvaret og samarbeide med demokratiske land i nærområdet.

Kristendommen

Hvor ble det av helvete?

Christine Amadou skriver en artikkel i Klassekampen mandag med tittelen «Flukten fra verden.» Hun innleder med å skrive at kristendommen var en «sosial religion fra første stund». Jeg vil gjerne komme med litt utfyllende perspektiver. Religioner vil typisk skaffe seg makt, på ulike vis. Et av kristendommens mest vellykkede midler var å innføre helvete. Det fungerte bra på vanlige folk, men ikke på lederne, som var sikre på at Gud var for krigene og erobringene deres. Det mener de visstnok fremdeles. Men det fiktive helvetet hører vi ingenting om lenger. Når det er sagt, skal jeg bare nevne noe av det kristendommen har ført til fram til i dag.

Usa

Presi­denten som diktator og monark

Den amerikanske grunnloven ble vedtatt i september 1787. I det dansk-norske eneveldet var betegnelsene i loven vanskelig å forstå. I det ledende københavnske tidsskriftet Minerva het det i desember 1787: «Aviserne have fortalt, at General Washington er udnævnt til de foreenede Staters Dictator for fire Aar. De havde saaledes, om denne Efteretning er sand, i det mindste for disse fire Aar en Monark.» Danskene tok jo feil i 1787, men hva ville de sagt om 2025? (Kilde: Ola Mestad i Frydenlund, Hamre og Avelin (red.), Grunnlovsfedre på tvers av Atlanteren, 2020).