DebattAktiv dødshjelp

Dødsenglene rir igjen

KRITISK: Skuespiller og aktivist Liz Carr analyserer konsekvensene av å legalisere dødshjelp i BBC-dokumentaren «Better off Dead?». FOTO: BBCKRITISK: Skuespiller og aktivist Liz Carr analyserer konsekvensene av å legalisere dødshjelp i BBC-dokumentaren «Better off Dead?». FOTO: BBC

Aksel Braanen Sterri benytter TV2-serien «Dødsenglene» til et nytt fremstøt for å legalisere dødshjelp (Dagsavisen 21. februar). Han mener at serien viser «de skjulte konsekvensene av å forby dødshjelp», nemlig at mennesker på desperat jakt etter døden kommer i kontakt med «dødsengler» med skitne motiver. I stedet for å skvise konklusjoner ut av denne serien, som handler om skruppelløs kriminalitet, så bør Sterri heller se BBC-dokumentaren, «Better Off Dead», som nylig ble sendt på NRK. Her avdekkes ikke skjulte konsekvenser av å forby dødshjelp, men åpenbare konsekvenser av å legalisere dødshjelp. Og her får han møte dødsengler med renskårne motiver. Dokumentaren bør være obligatorisk for alle med beslutningsmyndighet og et must for alle som lot seg engasjere av «Dødsengelene» på TV2. Sjelden har vi tydeligere sett hvordan forestillingen om autonomi, at mennesket skal være uavhengig og selvbestemt, styrer debatten om dødshjelp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.