Kronikk

Sentral­bankens makt

Det er et paradoks om sentralbankenes omfordeling overskygger utfallet av demokratiske prosesser.

Tarjei Bekkedal, professor ved Senter for europarett og tilknyttet, og tilknyttet sentralbankprosjektet ved UiO
DEMOKRATISK?: Sentralbankenes makt krever mekanismer som sikrer demokratisk og rettslig kontroll, skriver forfatteren. Bilde fra 23. juni, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde at Norges bank satt opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko JungeDEMOKRATISK?: Sentralbankenes makt krever mekanismer som sikrer demokratisk og rettslig kontroll, skriver forfatteren. Bilde fra 23. juni, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde at Norges bank satt opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge

Nok en gang skjelver så vel boligkjøpere som det «frie» markedet. Igjen venter alle på sentralbankene. Hvordan blir omfordelingen fremover? De siste årene har sentralbankene lettet byrden for dem med gjeld, ved å sette ned renta, eller trykke penger. Verdien av eiendeler med substans har inflatert, slik som eiendom og aksjer. Slik regulering skaper stor ulikhet, for det er ikke de fattige som har mest gjeld. Huseieren har mer gjeld enn leietakeren, bedriften mer enn den ansatte, bedriftseieren mer enn småspareren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Johan Brand

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Trine Østereng

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.