Kronikk

Sentral­bankens makt

Det er et paradoks om sentralbankenes omfordeling overskygger utfallet av demokratiske prosesser.

DEMOKRATISK?: Sentralbankenes makt krever mekanismer som sikrer demokratisk og rettslig kontroll, skriver forfatteren. Bilde fra 23. juni, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde at Norges bank satt opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko JungeDEMOKRATISK?: Sentralbankenes makt krever mekanismer som sikrer demokratisk og rettslig kontroll, skriver forfatteren. Bilde fra 23. juni, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde at Norges bank satt opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB Heiko Junge

Nok en gang skjelver så vel boligkjøpere som det «frie» markedet. Igjen venter alle på sentralbankene. Hvordan blir omfordelingen fremover? De siste årene har sentralbankene lettet byrden for dem med gjeld, ved å sette ned renta, eller trykke penger. Verdien av eiendeler med substans har inflatert, slik som eiendom og aksjer. Slik regulering skaper stor ulikhet, for det er ikke de fattige som har mest gjeld. Huseieren har mer gjeld enn leietakeren, bedriften mer enn den ansatte, bedriftseieren mer enn småspareren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når en samlet arbeids­ta­kerside i oljenæ­ringen er bekymret for HMS-ut­vik­lingen, bør det tas på alvor.

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?