Reklamekampanjer om norsk oljeproduksjon som «renere» enn i andre deler av verden, omstiller ikke verden til mer fornybar energiproduksjon.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Oljeindustri
Verken klima eller natur
Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø i Offshore Norge, hevder i et svar til meg (Klassekampen 24. mai) at hennes organisasjon er opptatt av både klima og natur. I innlegget fremstilles Offshore Norge nærmest som en forskningsinstitusjon, til tross for at dette altså er en interesseorganisasjon for eiere av norsk olje og gass. For å si det med deres egne vedtekter: Offshore Norge skal «fremme forståelsen for olje- og gassindustriens sentrale betydning i det norske samfunn og et best mulig omdømme». En del av omdømmearbeidet handler om å grønnvaske egne medlemmer. Dette skjer gjennom elektrifisering av norsk olje og gass – som i sin tur øker presset på naturen på land på grunn av ytterligere kraftutbygging. Derfor fraråder Klimautvalget 2050 videre elektrifisering med kraft fra land. Omdømmearbeidet skjer også gjennom satsing på såkalt nye næringer, som havvind og havbunnsmineraler. Ikke noen av disse næringene utgjør foreløpig en særlig stor andel av medlemsbedriftenes virksomheter.
Sofie MarhaugRusreformen
Spørsmål til Ap
Utfallet av Rusreformen del 2 nærmer seg en (mulig endelig) avgjørelse i Stortinget. Den som omfatter lovendringer. Og tautrekkingen om politisk tilslutning er som ventet i full gang. Arbeiderpartiet har nå henvendt seg til Høyre for å oppnå flertall for sine forslag (Klassekampen 24. mai og 28. mai).
Odd HordvinTannhelsereform
Ingen kvikkfiks, Aydar
Seher Aydar, Raudt sin representant i Helse- og omsorgskomiteen, har 29. april eit innlegg der ho refererer til min kronikk i Klassekampen 22. april om den styrelause private tannlegemarknaden. Vi ser ut til å vera rimeleg godt samde om dei store utfordringane innan oral helsepolitikk, at dei har rot i manglande offentleg styring av ein marknad som utgjer 72 prosent av odontologisk verksemd. Vår felles referanse er innstillinga frå Tannhelseutvalet (NOU 2024: 18) som føreslår ei omfattande reformer. Eit viktig siktemål med reforma er rett til nødvendig oral helsehjelp, og at behandling med klar odontologisk indikasjon skal finansierast likt andre helsetenester. Mitt poeng i kronikken var at det ikkje er nokon «kvikkfiks» dit.
Knut Martin Fylkesnes