Anders Breidlid pekte i en kronikk nylig på rollen forbruket og den økonomiske veksten i vestlige land spiller for klimakrisen. Mitt inntrykk er at mange vet at vi ikke kan vokse ut av krisen, men at vekstkritikken likevel ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Breidlid baserer seg på den siste rapporten fra FNs klimapanel. En annen inngang finnes i litteraturen om motvekst (degrowth), som setter debatten i en bredere kontekst; vi har ikke bare en klimakrise, men en klima- og naturkrise hvor kloden trues av blant annet artsutryddelse, avskoging og utarming av jord. Her skal jeg supplere Breidlid ved å spille inn seks argumenter fra motvekstbevegelsen:
1. Historien viser at økonomisk vekst alltid har vært tett koblet til forbruk av energi og uttak av naturressurser. Globalt er bruken av fossil energi og materielle ressurser, som mineraler og metaller, langt over det nivået som er bærekraftig.
2. Grønn vekst er urealistisk. Troen på dette hviler på en naiv teknologioptimisme og en overdreven tro på at sirkulær økonomi skal løse klima- og naturkrisen. Troen på grønn vekst næres av sterke økonomiske interesser.
3. Veksten er eksponentiell. 3 prosent global vekst gir en dobling av økonomiens størrelse på 23 år. Det er feil å tro at kloden kan tåle en slik vekst over tid, og det er galt at høyinntektsland som allerede har tæret mest på naturens ressurser, skal fortsette med slike vekstrater.
4. En økonomi som vokser, krever mer energi og materielle ressurser. Dersom ambisjonen virkelig er å tilpasse seg jordens tåleevne, må høyinntektsland gi opp tanken om økonomisk vekst.
5. Forskning på velferd viser at folk ikke blir lykkeligere av fortsatt økonomisk vekst når en terskel er passert. I høyinntektsland er denne terskelen allerede passert, og økonomiene er store nok til å kunne tilfredsstille folks behov.
6. Vi trenger teknologiutvikling, og vi trenger en mer sirkulær økonomi. Men den eneste måten jordens befolkning kan respektere planetens tåleevne og sikre rettferdighet på, er at høyinntektsland må forbruke mindre og dele mer.