Vinteren 1911–1912 bodde østerrikeren Rainer Maria Rilke (1875–1926) på slottet Duino, ut mot Adriaterhavet ved Trieste. Vertinne var prinsesse Marie von Thurn-und-Taxis Hohenlohe, en av flere som understøttet Rilkes arbeid som forfatter. På slottet begynte han å skrive det første av ti dikt i «Duineser Elegien», som i Fosses versjon får navnet «Duino-elegiar». Verket ble ikke avsluttet før Rilke bosatte seg i Sveits etter første verdenskrig.
Ufullstendig: «Duino-elegiar» av Rainer Maria Rilke har noen uforståelige mangler, tross Jon Fosses kvaliteter som gjendikter.