DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Helsepolitikk

Unge på sykehjem

Hva vil du kalle et verdig liv? Er det nok å få sine fysiske og medisinske behov dekket, eller skal det mer til? I 2020 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle fremme en lovendring som forbyr at unge mennesker plasseres på sykehjem mot sin vilje. Dette ga håp om en reell endring, men slik gikk det ikke. Den sittende regjeringen valgte å oppheve anmodningsvedtaket i forslaget til statsbudsjett for 2025. De fikk ikke flertall på Stortinget, men kontroll- og konstitusjonskomiteen ga dem gjennomslag. I klartekst betyr det at personer under 50 år fortsatt kan havne på sykehjem mot sin vilje. Jeg vil understreke at «mot sin vilje» ikke begrenser seg kun til personer med tvangsvedtak. For flere kan institusjonsplass være det eneste alternativet de får, ikke fordi nødvendig helsehjelp ikke kunne blitt gitt på et mer egnet sted, men på grunn av manglende kommunemidler til å tenke langsiktig.

Inkasso

En inkassolov for folk eller inkasso­bran­sjen?

Denne våren har Arbeiderparti-regjeringen fremmet forslag til ny inkassolov. Den gamle loven fra 1988 ble laget i en tid før digital masseinnkreving og automatiserte prosesser. Behovet for å modernisere loven har derfor vært stort. Den nye loven skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Bakgrunnen for at inkasso som konsept finnes, er jo at folk skal betale det de skylder. Det er en viktig rolle. Men like viktig er det å gi forbrukere et vern i møte med en bransje som omsetter for 100 milliarder kroner i året. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at den nye inkassoloven bygger på tre klare prinsipper.

Hotell og restaurant

Rødt støtter streiken!

Både i Klassekampen og i Dagsnytt 18 har daglig leder av Parksalongen gjort et poeng av at han er medlem i Rødt, er sosialist og mener Fellesforbundet gjør feil ved å streike for bedre lønn og forskuttering av sykelønn. Vi har derfor et behov for å gjøre det helt klart: Rødt støtter streiken i hotell og restaurant. Vi snakker her om verdiskaperne som skjenker deg, serverer deg, rer opp for deg, vasker for deg og ønsker deg velkommen. De som er blant landets lavest lønnede og som får mer i streikebidrag enn i lønn. Det er ikke alle som har penger på bok og som kan leve av oppsparte midler når vi blir syke. Derfor er det et viktig krav at bedriftene skal forskuttere sykepenger. Vi i Rødt heier på de streikende og håper de får sin del av verdiskapinga. Hotelleierne har i alle fall ikke vært beskjedne når de har forsynt seg av kaka.