DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».