DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kunstig intelligens

Merk KI-over­set­telser

Nå diskuterer vi om KI bør nevnes som medoversetter av Heated Rivalry og hvordan det bør i tilfelle markeres. Og det er fantastisk! Men hva med alle de andre tekstene som oversettes? Tekniske dokumenter, kontrakter og pakningsvedlegg oversettes hele tiden og de er ikke synlig merket – ingen navn på oversetteren eller oversetterbyrået, ingen informasjon om hjelpemidlene som er brukt (for eksempel KI) eller om hvem som er ansvarlig for oversettelsen. De fleste tekster vurderes ikke som kreative tekster, men risikoen er høyere når slike tekster oversettes feil. Derfor bør det alltid være synlig merket når vi leser en oversettelse og det bør også stå hvem eller hva var involvert. Ville du stole du på et pakningsvedlegg som ble oversatt av et KI-system uten at en profesjonell oversetter har kvalitetssikret det? Sannsynligvis ikke. Men vet vi som bruker oversettelser hver dag hvordan de ble produsert? Nei. Hvis KI brukes som hjelpemiddel for oversettelse bør det blir synlig – på alle tekstene.

Likestilling

Like­stil­ling som null­sum­spill

Jørn Ljunggren har rett i at unge menn ikke nødvendigvis er mot likestilling. I det store har vi høy oppslutning om likestilling i Norge, men nyansering må ikke bli bagatellisering. Kunnskapsgrunnlaget peker på økende spenninger: et kjønnsgap blant unge i synet på om likestilling bør videreføres, større oppslutning blant unge menn i synet på at likestillingen har kommet langt nok, og en offentlighet der algoritmestyrte plattformer eksponerer kvinner og menn for ulike narrativer om kjønn, kropp, familie og arbeid. Når verdikonservative aktører i tillegg i økende grad setter premissene for likestillingsdebatten, holder det ikke kun å vise til bred støtte til likestillingsprosjektet. Det er ikke spesielt beroligende at 36 prosent av unge menn mener likestillingspolitikken bør videreføres, mot nær 75 prosent av unge kvinner. Det vanligste svaret blant unge menn er at likestillingen har kommet langt nok, og én av fem mener den har gått for langt. Det er ikke trivielt.

Kronprinsesse mette-marit

Åpent brev til Biblio­teks­for­eningens styre

Bibliotekene er det norske folks stolte kulturarv. Litteraturen skal finnes i barnehager, skoler, universiteter, samlingssteder og fengsler og være fri for alle til å bruke. Det som står i bøkene, det er forfatterens verk og ansvar. Gjennom historien har det vist seg at politisk, religiøs og moralsk dom ikke betyr så mye etter som årene går. Skjønnlitteraturen er fri. Du kan være likegyldig til den, du kan hate eller elske den som du vil. I Norge har vi vært så heldig å ha en kronprinsesse som elsker litteratur. Og hun viser det, ikke fordi hun er kronprinsesse, men for at hun er et menneske med slike interesser.