DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Tilskudd

Svar til Utrop

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler på riktig måte. Derfor har vi endret ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering slik at det nå er en åpen og søknadsbasert prosess. Mer åpenhet skal gi tillit, fremfor at politikerne forfordeler midler til organisasjoner de liker best. Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan er kritisk i Klassekampen 14. april. Utrop er en av søkerne som ikke fikk tildelt midler gitt de kriteriene som nå gjelder for tilskuddsordningen, forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mitt departement er siste klageinstans og derfor kan ikke jeg kommentere dem direkte, men jeg vil si noe om hvorfor ordningen er lagt om. I flere år har enkelte organisasjoner på integreringsfeltet vært navngitt i statsbudsjettet.

Klima

Veikt svar på klima­krisen

Risan og Becks kronikk i Klassekampen 29. april om klimakrisa treffer godt når den beskriver alvoret og den økende usikkerheten i klimaforskningen. Nettopp derfor blir det et problem at den stanser ved diagnosen. De har rett i én ting: usikkerhet er ikke et argument for å vente. Tvert imot. Men der stopper kronikken – i en dramatisk erkjennelse uten politiske konsekvenser. Det holder ikke. Når vi får presentert scenarioer der oppvarmingen kan akselerere, der vippepunkter kan nås før 2050, og der havstrømmer som AMOC kan kollapse, er ikke svaret mer undring.

Utviklingspolitikk

Kal­ten­borns sjette bud

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp lanserer «Ti bud for ny norsk utviklingspolitikk» i Klassekampen 30. april. En slags mal er vel hentet fra Bibelens ti bud, andre Mosebok kap. 20 i Det gamle testamente. Der er det blant tale om at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, ei heller sin nestes eiendommer. Utmerkede bud. Sjette bud fra Kirkens Nødhjelp: «Norge skal ikke begjære å lete etter mer olje og gass.» Javel, nei.