DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

Steingrímur Njálsson, lærer og osloenser
RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Hvor faen er integri­teten din, mann?

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser. Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre? Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse. Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker.

Mone Kelly
Statsbudsjettet

Løftebrudd?

Regjeringen har vært en ledende aktør i møte oss i funkisbevegelsen, og satte makt bak ord og ledet inkorporeringen av funkiskonvensjonen (CRPD) i fjor. Når den samme regjeringen som har løftet vår gruppe opp – unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, gir ut en omdiskutert og uambisiøs likestillingsstrategi én uke, og så dette tafatte statsbudsjettet uken etter, blir vi mildt sagt skuffet. Stortinget vedtok i vinter å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven. Regjeringen ga dessuten nylig ut en strategi, som skulle være en likestillingsstrategi for funksjonshemmede. Der trekker de frem flere tiltak som de ønsker å fronte. Universell utforming, økt kompetanse på inkludering i kultur- og fritidsfeltet, bedre utforming av samferdsels- og kollektivtilbud, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og flere hjelpemidler. AP-Regjeringen fremhevet dette som sentrale virkemidler for å forebygge barrierer og gjøre samfunnet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdom.

Ingvild Østli
Nobels fredspris

Nobel: Gaza er et folkemord

Den Norske Nobelkomiteen sa det ikke direkte, men det lå mellom linjene. Israel er skyldig i å begå folkemord i Gaza. I løpet av kort tid – vi snakker minutter – påpekte aviser over hele verden at Navi Pillays arbeid om Gaza var den store nyhetssaken med årets pris. Pillay selv gikk ut offentlig og sa at det var hennes arbeid med Gaza-rapporten som gjorde henne til en fredsprisvinner. FN-rapporten det er snakk om, hvor altså Pillay satt som komitéleder, konkluderte med at Israel var skyldig i fire typer handlinger i Gaza etter folkemordkonvensjonen: (i) å drepe medlemmer av gruppen (ii) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen (iii) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis (iv) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen Intet mindre. Det blir ikke tydeligere enn dette. Kommisjonen konkluderte også at Israels statsminister Prime Minister Benjamin Netanyahu hadde oppildnet til folkemord. Denne anklagen forsterker den tiltalen ICC har tatt ut mot statsministeren.

Jørgen Jensehaugen