DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Smarttelefon

Smart­te­le­foner må ha 18-årsgrense

Vi er 550 psykologer som mener at vi bør innføre en aldersgrense for smarttelefoner. Det er ikke lenger tvil om at smarttelefonen samlet sett påvirker barn og unges helse negativt. Mobilbruken som er vanlig blant barn og unge i dag, går utover søvn, mentale pauser, sosialt liv og aktiviteter som både kropp og hjerne trenger for en sunn utvikling. Foreldrebevegelsen Smarttelefonfri barndom gjør en uvurderlig innsats og har sørget for at foreldre nå samarbeider om å utsette smarttelefoner til etter barneskolen. De insisterer på at endringene må skje i fellesskap. Barn og unges utvikling avhenger av at andre er tilgjengelige for lek og sosialt samvær. Med dette initiativet ser vi starten på at telefonen igjen kan bli som et verktøy for barn, istedenfor et leketøy og en tidstyv. Nå finnes semi-smarte telefoner med mindre risiko for avhengighet og overforbruk.

Mediekritikk

Lavmål

Elin Ørjasæter blir portrettert over tre hele sider i lørdagsavisa Klassekampen 19. september. Hvilken generell interesse har hennes sinne og utfall mot sin nylig avdøde mor? Hvorfor fortjener dette stor plass og til og med framheving på førstesida i avisa? Hvilke etiske vurderinger ble gjort før Klassekampen valgte å eksponere oss alle for dypt personlige forhold – der en datter åpenbart vil rettferdiggjøre eget liv ved til de grader å sverte sin egen mor? Er ikke dette under nivået i Se og Hør?.

Norsk pasientskadeerstatning

Svar til NPE

I to sakkyndigvurderinger fra NPE undres man over at antagelser og subjektive vurderinger overordnes journalførte notater. Pasientene godtok ikke NPEs avslag og kontaktet undertegnede med anmodning om revurdering av sakkyndigerklæringene. Senere ble det tilleggs-vurderinger av professor kompetent sakkyndig i relevant fag og bistand fra advokat. I Tidsskriftet for den norske legeforening nr. 15, 2020 påpekes at «i en del saker har det vist seg å være stor variasjon mellom ulike sakkyndige legers konklusjoner innen samme skadetilfelle»; Røsæg-utvalget har også foreslått retningslinjer for objektive erklæringer. NPE har vist uvilje til kvalitetsendring. I debattinnlegget fra NPE ramses det opp utbetaling på seks milliarder i pasient-erstatning samt opplysninger om 27.000 saker de siste fem årene og at det kun er én prosent av sakene som blir omgjort.