DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Vindkraft

Vindkraft­mot­standen ­saboterer klima­kampen

Det bygges ikke ut vindkraft i Norge i dag. Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier kategorisk nei til all vindkraft, mens resten av partiene er knust stille. Jeg ble med i politikken på klimastreik i 2018 fordi jeg brenner for at Norge skal være med å løse klimakrisen. Nå skriver jeg, fordi det haster at vi som genuint bryr oss om klima, kommer oss på banen: Hvis ikke vi gidder å forsvare vindkraften nå, er det klimaet som taper. I Norge er om lag femti prosent av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal dette erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet på kort sikt ligger i landvind, det viser så godt som alle fremskrivninger. DNV advarer om at Norge styrer mot kraftunderskudd de neste årene, dersom vi ikke bygger ut mer fornybar energi.

Munch-museet

Munch og den ubeha­ge­lige kunsten å prioritere

Utgangspunktet for en diskusjon om prioriteringer ved Munch bør være at institusjonen har et relativt spisset arbeidsfelt der Edvard Munchs livsverk står i sentrum. Gjennom Stenersen-samlingen, som er en periodesamling av norsk modernisme fra 1900–1940 og ikke en samling av samtidskunst, forsterkes dette fokuset. Ønsket om å aktualisere Munch gjennom utstillinger av ny kunst krever derfor en tydelig begrunnelse: Valgene må kaste nytt lys over samlingene og gi publikum en dypere forståelse av Munch og Stenersen-samlingen. Museet må forstås som et arbeidsfellesskap rettet mot et felles mål: en forsvarlig forvaltning og formidling av arven etter Munch. Det kan argumenteres for at man i en økonomisk krisetid må skille mellom kjerneoppgaver knyttet til forvaltning av den fysiske samlingen og mer perifer aktivitet. Det er et argument for en skjerming av enkelte faggrupper. Det er et syn jeg ikke deler: Fagligheten ved et museum er knyttet til alle funksjoner.

Stad skipstunnel

Med all respekt

Jeg ser det er flere innlegg i Klassekampen til støtte for Stad skipstunnel. Men all respekt for de som driver skipsfart opp og ned langs vestlandskysten i all slags vær: Er det egentlig så lurt å borre et hull gjennom Stadlandet som de kan passere gjennom? Er det ikke bedre for de minste båtene å ligge til havn noen timer, og for de litt større å passere godt utenfor skjær og grunner langs kysten? I storm fra nord vil vannet i fjorden stue seg opp på nordsida av tunnelen. Blir det ikke da vanskelig å manøvrere båten inn og ut av fjordene og tunnelen, og blir det ikke sterk strøm gjennom tunnelen? Burde ikke vestlendingene heller få betalt for å la være?.