DebattKunst

En levende Mor i fjordbyen

RUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist HolmenRUGLETE OG LUTENDE: Men Tracey Emins «Moren» kan omfavne alle som åpner seg mot henne, skriver forfatteren. FOTO: OSLO KOMMUNE Jorgen Rist Holmen

Det fine med offentlige statuer er nettopp at de er offentlige. Dermed er og bør de være gjenstand for offentlig meningsutveksling. At en så synlig og markant skulptur som Tracy Emins «The Mother» genererer en smule debatt er ikke bare naturlig, for ikke å si forutsigbart, men bra. Alle som ser den, har jo en oppfatning av den. Hvordan denne og andre kunstverk i det offentlige rom virker inn på folk og hva den gjør med byrommet, det urbane landskapet og forholdet vårt til omgivelsene og hverandre, er et spørsmål som selvsagt ikke bare kan besvares av folk med kunstfaglig kompetanse; like interessant kan det være å høre oppfatningen til gjengse osloboere, tilreisende fra andre deler av landet, så vel som turister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nytt sv-slagord

Folkemakt mot pengemakt

SV skal nå legge bort Audun Lysbakkens litt tvetydige slagord «For de mange – ikke for de få», hentet fra daværende Labour-leder Jeremy Corbyn. Partiet har sendt ut invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nytt slagord. Her er mitt forslag. «Folkemakt mot pengemakt» er et slagord for tida vi lever i. Den peker på den absolutt mest grunnleggende motsetninga: Penger er makt, men det finnes håp og motmakt i folkelig mobilisering. Slagordet rommer både røde og grønne kampsaker, fra Fosen-saken og kamp mot deponering av gruveavfall til streik for bedre lønn og forskuttering av sjukepenger. Folkelig mobilisering er grunnlaget for å vinne fram mot eiere og pengefolk. Internasjonalt er bildet enda tydeligere: En håndfull superrike kontrollerer enorme rikdommer.

Russland

Diplomaten misforstår virke­lig­heten

Ja, eksdiplomat Olav Berstad og jeg snakker nok forbi hverandre: Han diskuterer geopolitikk, jeg har prøvd diskutere krigens virkelighet. Selv om han diplomatisk skrev «Slava Ukraina!» og jeg svarer «Herojam slava!», representerer Ukraina for ham et abstrakt problem, ikke et land der mennesker drepes fordi de er ukrainere. Påstanden «Rossias langsiktige svakheter er noe å bygge på» avslører et klassisk diplomatisk selvbedrag: troen på at et autoritært regime vil handle rasjonelt og langsiktig av hensyn til egen svakhet. Putins regime viser motsatt atferd. En fremtidig russisk transformasjon kan ikke planlegges av europeisk diplomati. Ingen vet når eller hvordan Russland endrer seg. Bare en ting er sikkert: Det vil ikke skje fordi Europa «tar Lavrov på ordet»! Det er ikke jeg som misforstår ideen om å ta den notoriske løgneren Sergej Lavrov «på ordet», det er Barstad som misforstår situasjonen: Han snakker «om «langsiktig svakhet» som om Kreml styres av rasjonell selvbevaring, om «mulig offramp» som om Russland leter etter en vei ut, ikke en vei videre; han snakker om «nytt Rossia» som om det finnes et embryo av rettsstat og demokrati der! Russland kan bare tvinges ut av Ukraina med militære pressmidler, ikke med ord.

Kjernekraft

Nødskrik? Slett ikke!

Takk til Arne Thodok Eriksen for svar på vår kronikk. Vi kan forsikre om at det ikke er noe slags nødskrik fra en døende industri. Vi ønsker heller ikke å snakke ned andre energikilder. Vi tror nemlig at vi trenger mange ikke-fossile kilder, og disse må brukes sammen. All energi har likevel en kostnad: Offshore vindkraft på Utsira Nord må ha en statlig garanti på 35 milliarder NOK! Ikke nok med det, en nøkkelkomponent i en vindmølle er den permanente magneten i generatoren, der såkalt sjeldne jordartsmetaller utgjør cirka 25 prosent. Norge kan bli en stor produsent av slike metaller, men da vil det samtidig bli produsert en masse thorium – enten vi vil det eller ikke, for thorium forekommer alltid sammen med slike sjeldne jordarter. Skal vi se på thorium som et biprodukt eller et avfall? Nå er thorium ettertraktet innen radiofarmasi, men bare fra Fensfeltet vil det produseres mye mer enn hva den farmasøytiske industrien kan absorbere. Vårt forslag er å satse på salt­smeltereaktorer (SMR).