Leder

En skandale

Mari Skurdal
  • Ikke alle utlendinger på gjennomreise i Storbritannia som blir begjært utlevert av en annen stat, blir sendt ut. Bare Wikileaks-grunnlegger Julian Assange blir det. Journalistnestor Erling Borgen formidlet i går til sine Facebook-venner hvordan en annen utleveringsbegjæring endte med omvendt resultat. Da Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet kom til London for en ryggoperasjon i 1998, ba en spansk domstol om å få ham utlevert så han kunne bli stilt for retten for sine ugjerninger. Mange av hans ofre var bosatt i Spania. «Pinochet ble ikke, som Assange, puttet i et høyrisikofengsel. Han fikk bo i en villa i Surrey, med en golfbane som nærmeste nabo. Diktatoren ble heller aldri utlevert, men sendt tilbake til Chile etter 503 dager. Storbritannias utenriksminister, Jack Straw, tok avgjørelsen ‘på grunn av Pinochets dårlige helse’», skriver Borgen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Seier­her­rene

Ingen som så seansen i Knesset i går, trenger å lure på hvilken part som kommer vinnende ut av USAs president Donald Trumps såkalte fredsplan for Midtøsten. De eneste i salen som nevnte Palestina, to representanter for venstresidepartiet Hadash, ble effektivt ført ut av salen før Trumps tale. De øvrige, hvorav mange var iført Trumps karakteristiske røde kapser, for anledningen med budskapet «Trump the peace president», tok varmt imot USAs øverstkommanderende. Fra Israels fremste talerstol ble Trump nærmest lovet fredsprisen neste år, og i mellomtida foresto statsminister Benjamin Netanyahu at han som første utlending skulle få Israels fremste æresbevilgning. Trump selv vektla de tette båndene mellom landene. USA og Israel hadde stått opp mot ondskap sammen, sa han, og la til at «Israel har med vår hjelp vunnet alt som kan vinnes med væpnede styrker». Det er utenkelig å se for seg noe liknende for Ukraina – at Trump tvinger gjennom en våpenhvile på Russlands premisser, foreslår seg selv som overgangssjef i ukrainske områder, åpner landet for russiske næringsinteresser og møter opp i Dumaen for å få ros for innsatsen.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Hvor mange personer er ansatt med direktør i tittel i norsk helsebyråkrati? Det spørsmålet ville Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ha svar på i vår. Svaret han fikk var 338. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kunne fortelle at direktørene hadde en snittlønn på 1,4 millioner kroner. En halv milliard kroner er altså prislappen på Norges helsebyråkrati, slik tidsskriftet Sykepleien skrev den gang. Vedum er blant dem som gjentatte ganger har kritisert direktørveldets vekst i offentlig sektor. Den virker å ingen ende ha.

Anna Krokene

Kampen om historien

Denne uka kunngjorde USAs president Donald Trump at førstkommende mandag er Christopher Columbus-dagen. Slik har det vært i USA siden 1930-tallet, helt fram til Joe Bidens presidentperiode. Han omdøpte den til Urforlkdagen og oppfordret amerikanere til å «ære for vår mangfoldige historie og urfolkene som bidrar til å forme nasjonen». At det er en ny sheriff i byen, bruker Trump enhver anledning til å slå fast – også denne. Når han nå ber amerikanere hylle den italienske sjøfareren, er det som «den første amerikansk helten, en gigant i vestlig sivilisasjon». Columbus brakte med seg «tusenvis av år med visdom, filosofi, fornuft og kultur over Atlanterhavet til Amerika – og la grunnlaget for den ultimate triumfen for vestlig sivilisasjon mindre enn tre hundreår seinere 4.

Mari Skurdal