DebattUkraina

Umiddelbar stans i krigen – og reelle forhandlinger

I Klassekampen 14. juni gjentar Arild Rønsen sine synspunkter om at en bred front mot Ukraina-krigen bør begrense seg til de to parolene «Russland ut av Ukraina» og «Stopp krigen», noe som også er i grunnlaget til Fredsinitiativet 2022. En front med kun de to parolene finnes allerede. Fredsinitiativet 2022 baserer seg i tillegg på en forutsetning som har blitt tydeligere jo lengre krigen har utviklet seg. Samtidig med Russlands angrep på Ukraina og grusomme krigsovergrep, ser vi en farlig eskalering fra USA og Nato-land som bringer oss stadig nærmere en direkte konfrontasjon med Russland. Uttalelser fra USAs utenriksminister Antony Blinken om at det er et mål å svekke Russland militært, er en direkte innrømmelse av at krigen er en videreføring av stormaktsrivaliseringen som har preget hele etterkrigstiden. Frem til nå er det bevilget militær støtte til Ukraina på størrelse med Russlands samlede militærbudsjett. Samtidig blir den direkte innblandingen i form av etterretning, utpeking av mål og opplæring av ukrainsk militærpersonell stadig sterkere. Det kan virke som mange fortrenger hva dette innebærer: Verden har ikke vært nærmere en atomkrig på flere tiår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Bolig

Krympende bolig­standard

I Klassekampen 11. juli har Marte Michelet en viktig kommentar til regjeringens ferske plan for å få flere boliger. Når kommunalministerens løsning er å senke standarden for hva som er en akseptabel bolig, går tankene til dystopien til Genesis i albumet «Foxtrot» fra 1972: «This is an announcement from Genetic Control: It is my sad duty to inform you of a four-foot restriction on humanoid height.» «It’s said now that people will be shorter in height, they can fit twice as many in the same building site.» Det er svært langt fram til en slik virkelighet, men Bjørnar Skjæran legger fram en oppskrift som angir en kurs som dessverre lokker fram dystre assosiasjoner.

Ministrenes mester

Politikk handler ikke om terninger

Klassekampen vurderer i sommer statsrådenes innsats med terningkast. Så langt har juryen gitt flere seksere på terningen. Artiklene som hører til, der både folk fra de ulike fagfeltene statsrådene jobber med, og ulike synsere med blikk utenfra bidrar, gir nyanser og ulike perspektiver. Flere av statsrådene som har fått seksere på terningen, har mange store grupper innenfor sitt fagfelt som ikke er fornøyde. Arbeidsminister Kjersti Stenseng har mange misfornøyde trygdemottakere og innvandrere som nå kanskje må se langt etter familiegjenforening. Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun har en misfornøyd fagforeningsleder i Geir Røsvoll fra Utdanningsforbundet som etterlyser de store grepene for å bedre lærernes arbeidssituasjon. Samtidig har statsrådene også gjort positive ting som det er naturlig at vi på venstresiden roser dem for. Som lærer vurdererjeg en elevprestasjon til karakter seks om jeg ikke finner noe å utsette på prestasjonen, kanskje om det er noen få småting jeg reagerer på.

Georgia

Å forklare er ikke å legitimere

Forrige måned skrev jeg i Fokus om Kaja Kallas’ forslag om å knytte russisk tilbaketrekning fra Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria til en framtidig fredsløsning i Ukraina. Jeg mente det er farlig når EUs utenrikssjef slår sammen konflikter med ulik historie og ulikt konfliktmateriale. Et gjennomgangstema i reaksjonene er at man ikke bør sette seg inn i russisk tenkning, fordi man da løper fiendens ærend. Som utenriksjournalist er jeg forsiktig med å flagge meninger, men dette går til kjernen i faget. I et demokrati utformes politikken gjennom opplyst debatt, som forutsetter uavhengig utenriksjournalistikk. Presset mot journalister i krigstid er kjent fra Phillip Knightleys «The First Casualty» (1975): De forventes å støtte sin side og ikke vise at motparten kan ha rett i enkelte spørsmål. Maka Dolidze (11.