Leder

Gode tider

Bjørgulv Braanen
  • Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte i går årsrapporten for statens direkte eierskap. Staten er en betydelig eier, med eierandeler i 71 ulike selskaper. I noen av dem er målet størst mulig avkastning, mens i andre finnes det også en særskilt begrunnelse for eierskapet. De aller fleste, som Statnett, helseforetakene og teatrene, skal oppfylle samfunnsmessige mål i sine sektorer. For statens ni børsnoterte selskaper var 2021 et helt eventyrlig år. Avkastningen i selskaper som Equinor, Norsk Hydro, Yara, DNB, Telenor og Kongsberg Gruppen var i fjor på 53,6 prosent. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs 23,4 prosent. Flere av disse selskapene har nytt godt av at råvareprisene på verdensbasis har skutt i været. Norsk Hydro har tjent på høye aluminiumspriser, Statkraft på kraftprisene, mens Equinor tjener gode penger på skyhøye olje- og gasspriser. I år ventes det at Equinor vil betale mer skatt til den norske staten enn Apple, Microsoft, Google og Facebook til sammen. Det er liten tvil om at opprettelsen av Statoil for 50 år var et nasjonalstrategisk sjakktrekk. Spørsmålet er bare om dagens politikere er like våkne og strategiske som datidas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Bendik Wold

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Mari Skurdal

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Mari Skurdal