Leder

Gode tider

Bjørgulv Braanen
  • Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte i går årsrapporten for statens direkte eierskap. Staten er en betydelig eier, med eierandeler i 71 ulike selskaper. I noen av dem er målet størst mulig avkastning, mens i andre finnes det også en særskilt begrunnelse for eierskapet. De aller fleste, som Statnett, helseforetakene og teatrene, skal oppfylle samfunnsmessige mål i sine sektorer. For statens ni børsnoterte selskaper var 2021 et helt eventyrlig år. Avkastningen i selskaper som Equinor, Norsk Hydro, Yara, DNB, Telenor og Kongsberg Gruppen var i fjor på 53,6 prosent. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs 23,4 prosent. Flere av disse selskapene har nytt godt av at råvareprisene på verdensbasis har skutt i været. Norsk Hydro har tjent på høye aluminiumspriser, Statkraft på kraftprisene, mens Equinor tjener gode penger på skyhøye olje- og gasspriser. I år ventes det at Equinor vil betale mer skatt til den norske staten enn Apple, Microsoft, Google og Facebook til sammen. Det er liten tvil om at opprettelsen av Statoil for 50 år var et nasjonalstrategisk sjakktrekk. Spørsmålet er bare om dagens politikere er like våkne og strategiske som datidas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein