Leder

Gode tider

Bjørgulv Braanen
  • Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte i går årsrapporten for statens direkte eierskap. Staten er en betydelig eier, med eierandeler i 71 ulike selskaper. I noen av dem er målet størst mulig avkastning, mens i andre finnes det også en særskilt begrunnelse for eierskapet. De aller fleste, som Statnett, helseforetakene og teatrene, skal oppfylle samfunnsmessige mål i sine sektorer. For statens ni børsnoterte selskaper var 2021 et helt eventyrlig år. Avkastningen i selskaper som Equinor, Norsk Hydro, Yara, DNB, Telenor og Kongsberg Gruppen var i fjor på 53,6 prosent. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs 23,4 prosent. Flere av disse selskapene har nytt godt av at råvareprisene på verdensbasis har skutt i været. Norsk Hydro har tjent på høye aluminiumspriser, Statkraft på kraftprisene, mens Equinor tjener gode penger på skyhøye olje- og gasspriser. I år ventes det at Equinor vil betale mer skatt til den norske staten enn Apple, Microsoft, Google og Facebook til sammen. Det er liten tvil om at opprettelsen av Statoil for 50 år var et nasjonalstrategisk sjakktrekk. Spørsmålet er bare om dagens politikere er like våkne og strategiske som datidas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal