Leder

Langdryg krig

Mari Eifring
  • Krigen i Ukraina raser videre tre måneder etter den russiske invasjonen 24. februar. Nå pågår harde kamper øst i landet, der russiske styrker forsøker å ta kontroll over flere byer i Luhansk-regionen. Samtidig er Ukraina i ferd med å motta stadig nye våpenforsendelser fra Vesten. Tirsdag i forrige uke sa USAs forsvarsminister at Norge sender artilleri til Ukraina som en del av en større våpenpakke. Som Klassekampen skrev om på lørdag, skal det være snakk om M109-vogner som kan drive områdebombing med en rekkevidde på 30 kilometer. Dette er det tyngste artilleriet Norge har, ifølge oberst Kristian Lien ved Hærens våpenskole. Opptrappingen av våpenforsendelser fra norsk side er en del av en betydelig eskalering av militære bidrag til Ukraina fra vestlig side, med USA i spissen. Samtidig som våpenbistanden pumpes opp, vet vi imidlertid stadig lite om hva som konkret vil kunne bringe krigen nærmere en avslutning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Mari Skurdal

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Anna Krokene